Til tross for at Norge er blant de landene som bruker mest penger på skole, ender norske 15-åringer på 22. plass i matematikk. Naturfag er enda verre med en 28. plass. Eneste lyspunkt er at Norge gjør det bedre på leseferdigheter, og har rykket opp fra en 13. til en 10. plass siden undersøkelsen i 2001. Resultatene er en skikkelig nesestyver for utdanningsminister Kristin Clemet, som må innse at reformprogrammet hun har kjørt i skolen ikke har hatt den effekten hun trodde. Hun la 2001-undersøkelsen til grunn for at noe måtte gjøres i norsk skole, men opplever at resultatene er verre nå enn forrige gang.

Politiske motstandere er selvsagt ute for å slå mynt på at Høyre-statsråden synes å ha mislykkes. Ikke uventet roper venstresiden på mer penger, og peker på Bondevik-regjeringens sultefôring av kommunene som en av årsakene. Andre kritikere mener den individuelle tilpasningen av opplæringen ikke blir god nok siden det er for få lærere.

Vi tror ikke det handler så mye om økonomi og lærertetthet som det Clemets kritikere vil ha det til. Akilleshælen i norsk skole er de faglige kunnskapene til mange lærere, for det er hevet over tvil at de ikke er gode nok. Særlig gjelder dette i realfagene. Kunnskapene er så dårlige at til og med Utdanningsforbundet er bekymret, og det er nå grepet fatt i opptakskravene til lærerutdanningen.

Studenter må i fremtiden ha minst en 3-er i norsk og matematikk fra videregående skole for å komme inn på allmennlærerutdanningen. Utdanningsdepartementet vil innføre de nye opptakskravene fra studieåret 2005-06. Med de foreslåtte kravene ville en fjerdedel av dagens lærerstudenter blitt avvist. Hadde karakterkravet i norsk og matematikk vært 4, ville 70 prosent av dagens studenter blitt utelukket fra studiet. Dette illustrerer det skrikende behovet for et faglig løft.

Slappe opptakskrav til lærerutdanningen kan være mye av forklaringen på at norske skoleelever kommer dårlig ut sammenlignet med jevnaldrende i andre land når det gjelder ferdigheter. Slik det er nå, risikerer elever å få lærere som selv har store problemer i fagene de underviser i. At de faglige opptakskravene ikke er blitt skjerpet før, er skandaløst. Kanskje bør minimumskravene i norsk og matematikk bli høyere enn en 3-er, siden det handler om nøkkelfagene i skolen.