Det siste skyldes litt Ap-regjeringens momssprell på tampen av sin levetid, men mest et velferdsfenomen: Vi får stadig flere og større båter. Familien som tidligere hadde ei sjekte på noenogtjue fot, kan gjerne skaffe seg en 30-foter i dag, de enda større skutene er ikke lenger noe særsyn på fjorden. Samtidig har plastbåtene nærmest uendelig levetid og går ikke på sankthansbålet etter 30-40 år, slik tresjektene gjorde. Også derfor fylles havnene.Vi har litt problemer med å opparbeide særlig indignasjon over manglende, kommunalt tjenestetilbud i denne sektoren. Riktignok hører båtlivet til den grunnleggende, sørlandske velferd. Men når problemet til sjuende og sist skyldes at folk flest har flere penger enn noensinne, synes vi det er greit nok at privat kapital også besørger båtplasser. Så får de koste det de koster.