Hans noe keitete stil har allerede begynt å gå litt i stå, selv før den ordinære valgkampen har startet. Ved å velge den utadvendte, verbale og sjarmerende John Edwards som sin makker, vil de to fremstå som demokratenes drømmelag. En erfaren vestkyst-senator med krigsrulleblad i spann med en yngre politiker med appell i sørstatene.

John Edwards imponerte stort under primærvalgene, og mange trekker sammenligninger mellom ham og Bill Clinton. Og det er lenge siden demokratene har stilt med et slikt lag foran et presidentvalg. De fleste har stilt helt i skyggen av presidentkandidaten og har fungert som listefyll. Det kommer ikke John Edwards til å gjøre.

Han er selvsagt tiltenkt en rolle som stemmesanker i sørstatene og i Midt-vesten. Men det er åpenbart at han også vil gi hele John Kerrys valgkampanje en ny giv.

Nå skal vi ikke ha overdrevne forestillinger om visepresidentkandidatens betydning for utfallet av valgkampen. Erfaringene viser at velgerne er primært opptatt av hvem som skal bli president.

Men mye tyder på at i årets valgkamp vil begge visepresidentkanditatene bli sterkere profilert enn ved tidligere valg. Derfor vil deres innsats og fremtreden kunne gi det lille puffet som skal til for at det som hittil synes å være et helt jevnt løp, kan bikke over i den enes favør på valgdagen.

Dick Cheney, som den erfarne utenriks— og sikkerhetspolitiske politikeren - selv om han bærer med seg Irak-fiaskoen - og John Edwards som det friske pustet med grasrot-appell.

Selv om Kerry-Edwards nå fremstår som demokratenes drømmeteam, bærer de også med seg svakheter inn i valgkampen. De kan nok utfylle hverandre i stil og fremtoning. Men ingen av dem har noen utenrikspolitisk erfaring. Det vil bli utnyttet for hva det er verdt av republikanerne i en tid hvor amerikansk sikkerhetspolitikk står høyt oppe på den politiske agenda i det Hvite Hus.

På den annen side kan nettopp det faktum at Kerry-Edwards stiller med blanke ark på dette området i en tid hvor den ene Irak-skandalen avløser den andre, snus til deres fordel.