Venstre vil ha tiltak mot fattigdom i barnefamilier på toppen av sin prioriteringsliste de neste fire årene. Derfor er jeg også litt skuffet over at Mette Gundersen og Harald Furre i Fædrelandsvennen 14. august først og fremst snakker om langsiktige og generelle tiltak for å skape arbeidsplasser, og vil gjerne utfordre dem til å være mer konkrete.

Flest mulig i arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom. Men ingen partier har en oppskrift på å fjerne arbeidsledighet i ustabile økonomiske tider, og enkelte personer vil alltid ha utfordringer på arbeidsmarkedet. Derfor trenges også konkrete tiltak rettet inn mot barna som rammes av fattigdom. Venstre har fått vedtatt at det skal utarbeides en lokal handlingsplan mot barnefattigdom. Vil Gundersen og Furre bidra til at den blir behandlet og implementert så raskt som mulig etter valget?

Venstre vil også at Kristiansand skal søke om å være forsøkskommune for en ordning med gratis skolefritidsordning. Dette har vært forsøkt ved enkeltskoler i Oslo, med gode resultater. Jeg utfordrer Gundersen og Furre til å si om de ønsker å bidra å få dette til i Kristiansand.

Venstre har også foreslått at sosialhjelpssatsene for barnefamilier skal tilpasses SIFOs satser for livsopphold. Dette vil innebære en økning i satsene for familier som over tid lever på sosialhjelp. Kan vi forvente støtte til dette fra de andre partiene?

Fattigdom handler i bunn og grunn om personlig opplevelse av utrygghet, ufrihet og avmakt. Og de følelsene er det også barn i Kristiansand som slåss med, hver eneste dag. De har ikke tid til å vente på langsiktig arbeid og at en ustabil økonomisk situasjon skal bedre seg. De er barn nå og trenger konkrete tiltak.