Når superkapitalist og kunstsamler Christen Sveaas nå trekker i trådene, stiller med kapital og blir største eier i det fusjonerte Phonero/Ventelo, så er han tilbake på gamle tomter.
For han hadde samme rolle i NetSource, Ventelos forgjenger i rett nedadstigende linje, da selskapet ble solgt til amerikanske GTS i 1998. Da forhandlingene startet, var det med utgangspunkt i en pris på én milliard kroner og oppgjør i cash og GTS-aksjer. Da formalitetene var på plass noen måneder senere, og it-boblen ennå ikke hadde revnet, var GTS-kursen steget så mye at prisen ble to milliarder. Blant de som innkasserte, i tillegg til Sveaas selv, var rekke sørlendinger anført av gründerne Otto M. Isaksen og Nils Otto Eriksen. (Isaksen prøvde seg jo senere på nytt i samme bransje med Newphone, men det gikk skeis.)
I årene etterpå har Ventelo levd et turbulent liv med opp— og nedturer. Blant skiftende eiere har det vært navn som Engebret O. Fekene fra Oslo og Conrad Clausen fra Jomfruøyene.
Agder Energi presterte også å tape et sted rundt 120 millioner kroner på en periodes deleierskap.
Phonero og Ventelo er ellers eksempler på rendyrkede, digitale virksomheter. Der gjelder regelen «the winner takes it all» i enda større grad enn i den gamle økonomien. Vinneren så langt er Telenor, men Sveaas har mot og midler til å utfordre, og heldigvis for oss forbrukere bys kjempen på konkurranse.