Frihet er så mangt. Det kan være friheten til å si hva du vil, gjøre hva du vil, og kanskje viktigst av alt — elske hvem du vil. Vi er stolte av vår frie nasjon Norge. Men den utviklingen i forhold til frihet som har foregått de siste månedene skremmer meg. Men hva vet vel jeg? Jeg er ung, jeg er liberaler, jeg er feminist, og jeg er kvinne.

Jeg syns det er skremmende

Asyldebatten som har pågått og fortsatt er høyst dagsaktuell, har gjort meg redd. Jeg syns det er skremmende å si at jeg mener at vi burde hjelpe mennesker som flykter for livet sitt, som prøver å sikre en fremtid for seg selv og familiene sine. Hvor vanvittig er det ikke at et ønske om frihet og trygghet for individer som lider under krig og forferdelighet blir stemplet og avvist? Hvor grunnleggende bryter det ikke med frihetsprinsippet? Men hva vet vel jeg? Jeg er ung, jeg er liberaler, jeg er feminist, jeg er kvinne. Etter at jeg skrev dette er jeg også en innvandringselsker, fordi jeg ved å utrykke nestekjærlighet ønsker å gi bort alle våre hardt tjente oljepenger til lykkejegere som kommer til Norge for å snylte på NAV.

Jeg snakker om radikalfeministene og Kari Jaquessons uttalelser mot tre Venstre-kvinner.

Det er også en intern krig i forhold til ytringsfriheten som nylig har sett lyset. Jeg snakker om radikalfeministene og Kari Jaquessons uttalelser mot tre Venstre-kvinner. Bor vi i et land hvor feminisme betyr at kvinner skal bryte hverandre ned? Bor vi i et land hvor venstresiden har monopol på feminismen, og dersom man ikke er enig skal sjikane og diskriminering aksepteres? Likestillingsutfordringene har ikke noe fasitsvar. Hadde det vært en konkret løsning på problemene, hadde vi ikke trengt feminismen til den grad som vi gjør i dag. Jeg blir både flau og skuffet over at feminismen som praktiseres i Norge ikke inkluderer alle kvinner, eller åpner for mangfoldighet og flere perspektiver. Vi har kommet til et punkt hvor feminisme blir brukt som en fornærmelse. Nåtidens feminisme jobber tydeligvis for likestilling for alle kvinner bortsett fra de til høyre for Arbeiderpartiet.

Jeg er stolt

Men jeg er også stolt. Stolt over å tilhøre samme parti som tre damer som tør å utrykke egne meninger selv om det er rungende uenighet. Jeg er stolt - som liberaler, som kvinne, som menneske. Jeg er stolt over at det fortsatt er mennesker som kjemper for at alle skal kunne mene det man vil så fremt det ikke går på bekostning eller diskriminerer andre.

Ja, jeg er redd. Jeg er redd for en utvikling som truer min og din ytringsfrihet. Men jeg har også håp i form av de menneskene som ikke lar skremselspropaganda og sjikane stoppe dem i en viktig kamp.