Men sett over tid henger de sammen allikevel. Ikke minst er forbindelsen merkbar innen alt som har med arbeidsmarked, boliglån og boligpriser å gjøre.
Den internasjonale finansøkonomien har vært urolig siden i fjor sommer. Det begynte med de famøse «subprime-lånene» i USA og har fortsatt med tiltakende børsturbulens. Sist uke skrelte vekk alt Oslo Børs hadde klart å legge på seg siden februar 2007. Den USA-ledede frykten for økonomisk tilbakegang har tatt nytt nakketak på grådigheten.
Skal vi så få en ny motgangsperiode i realøkonomien à la den vi hadde fra 1987 til 1992?
Det tror vi bestemt ikke. At de siste års voldsomme konjunkturvekst vil dempes, er nok så. Og godt kan det være, for her hjemme på berget er mangelen på arbeidskraft i ferd med å bli et samfunnsproblem av formidable dimensjoner. En smule avkjøling vil også være sunt i boligmarkedet, hvor prisveksten tvinger unge mennesker ut i en farlig lånekarusell.
Men de fundamentale forholdene preges fortsatt av god inntjening i næringslivet, høye priser på olje og andre råvarer Norge profitterer på, samt altså et arbeidsmarked som fanger opp grupper som lenge har falt utenfor. Det skal mye finansturbulens og pessimisme til for å knekke slikt.
Selv om lille Norge i høyeste grad påvirkes av internasjonale konjunkturer, og selv om Sørlandet er en liten landsdel, kan vi konstatere at fundamentet virker enda sterkere på Agder enn i landet som helhet. Ordreboomen blant de mange teknologibedriftene som leverer til olje— og gassindustrien, har nådd ufattelige dimensjoner og trekker masse mindre bedrifter med seg. Hva det betyr for sysselsetting og velstand, fremgår daglig av Fædrelandsvennens sider for stillings- og boligannonser. Boomen innen bygg- og anleggsbransjen fortsetter også ufortrødent. Og den bemanningstunge handelsnæringen er inne i en historisk ekspansjonsfase på Sørlandet.
Kort sagt: Det er all grunn til fortsatt optimisme.