For et par uker siden kom en gledelig budsjettlekkasje. Regjeringen vil i statsbudsjettet for neste år oppfylle det symbolsk viktige målet om å gi én prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand. Hvis dette viser seg å være riktig, fortjener Jens Stoltenbergs mannskap ros. Flere tidligere regjeringer har hatt det samme mål, uten å vise den nødvendige vilje når det kom til stykket.
Men i helgen skrev VG om baksiden av medaljen. Regjeringen sysler åpenbart med tanker om å bruke flere milliarder av bistandsbudsjettet til å finansiere regningen for asylstrømmen til Norge og til å betale for klimakutt.
Dette bør regjeringen holde seg for god for. Verden er full av trengende mennesker i fattige land som økningen i bistandsbudsjettet bør komme til gode.