DET FINNES fortsatt mange godkjente og ubebygde hyttetomter i strandsonen. Både Kristiansand og andre kystkommuner gjennomfører gamle reguleringsplaner som aldri hadde blitt godtatt i dag. Et påtrengende spørsmål er om kommunene skal fortsette å hente gamle reguleringsplaner fram fra skuffene – eller om nye, vedtatte miljømål skal følges.
Kristiansand har gitt grønt lys for mange byggeprosjekter innenfor hundremetersbeltet, hvor det er generelt byggeforbud. Ofte begrunnes tillatelsen med at i forbindelse med gamle planer foreligger avtaler med grunneiere, hvor kommunen for eksempel har fått stier og friområder i bytte mot tomter.
VI HAR SYMPATI for argumentet om å overholde avtaler inngått med private aktører, slik Grete Kvelland Skaara, lederen i byutviklingsstyret, uttrykker det i vår avis i går. Saken er likevel ikke så enkel. 20-30 år gamle reguleringsplaner er ikke i tråd med dagens planleggingsprinsipper, og det må få konsekvenser. Hvis lokalpolitikerne ikke tar affære, bekrefter de igjen inntrykket av at de ikke er i stand til å forvalte ansvaret for hundremetersbeltet.
Slik praksisen er nå, opplever vi det paradoksale at sentrale og lokale myndigheter innskjerper byggeforbudet i strandsonen for å bevare de gjenværende friarealene langs sjøen, mens de samme myndighetene aksepterer en omfattende privatisering av strandsonen gjennom gamle reguleringsplaner. I stedet for å stikke hodet i sanden, burde ansvarlige lokalpolitikere ta en ny gjennomgang av og revidere gamle reguleringsplaner, for å få dem i harmoni med dagens virkelighet.
NÅ JOBBER plan— og bygningsetaten i Kristiansand med å få full oversikt over byggehjemler i hundremetersbeltet. Oversikten ventes klar i høst. Fylkesmannen mener lokalpolitikerne bør vurdere planer som er eldre enn ti år på nytt. Det er et fornuftig råd som bør følges av flere kommuner enn Kristiansand. Revisjonen av gamle reguleringsplaner vil koste millionbeløp – men prisen for ikke å foreta seg noe for å skjerme en allerede presset strandsone er mye høyere.