I romanen Balansekunst forteller forfatteren Rohinton Mistry om to indiske menn som tilhører en kaste av garvere og lærarbeidere, en kaste som er urørbar. Som unge gutter blir de sendt ut av landsbyen for å lære seg skredderfaget. Med denne handlingen bryter de

Da mennene kommer hjem som utlærte skreddere forlanger de å få stemme ved lokalvalg, og vil ikke lenger bli behandlet som utstøtte. Lederne i landsbyen tar hevn ved å brenne de fleste av familiens medlemmer levende, og å brenne huset deres.

To av de gjenlevende mennene drar til storbyen hvor kastesystemet ikke spiller samme rolle som på landsbygda, for å prøve om lykken kan smile til dem der. Romanen forteller om deres videre skjebne med humor og varme, men møtet med livet i storbyen blir ikke mindre brutalt enn livet på landsbygda. Ikke minst er beretningen om tvangssteriliseringsprogrammet som ble gjennomført på landsbygda under Indira Gandhis styre, en hjerteskjærende opplevelse både for romanens hovedpersoner og for leseren av boka.

Romanen omhandler Indias historie fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Temaet er dessverre like aktuelt i dag, fordi kastesystemet fortsatt har stor utbredelse, ikke minst på landsbygda. Dette til tross for at India er en sekulær stat hvor kastesystemet er forbudt.

Kastesystemet innebærer at befolkningen inndeles i fire hovedkaster. Privilegier og rettigheter i samfunnet er avhengig av hvilken kaste man tilhører. Kastesystemet regulerer ikke bare hinduers yrke, men også hvem de skal gifte seg med og hvilken sosial rang de har. Flere indere har fortalt at systemet til en viss grad regulerer ekteskapsinngåelse også mellom hinduer i Norge i dag.

Flertallet av Indias befolkning er hinduer, mens muslimer utgjør en minoritet på 13,4 % og kristne en enda mindre minoritet på 2,3 %. Fordi Indias befolkning teller mer enn 1 milliard mennesker, utgjør disse minoritetene allikevel et betydelig antall personer. Den muslimske andel av befolkningen har steget noe de siste årene, mens den kristne andel har vært stabil. Både muslimer og kristne opplever forfølgelse og undertrykkelse, ikke minst fra nasjonalistiske hinduer som ønsker et India bare for hinduer.

De siste måneder har det kommet rapporter fra India om at mange kristne er blitt fordrevet fra sine hjem, deres kirker har blitt brent og flere kristne er også blitt brent levende. Raseriet mot kristne skyldes ikke minst deres forkynnelse av at alle mennesker har lik verdi og er skapt i Guds bilde. Denne forkynnelse, i tillegg til at kristen virksomhet ikke minst har vært rettet mot de kasteløse, undergraver kastesystemet. De kasteløse som får skolegang og utdannelse på kristne skoler, godtar ikke lenger å være nederst på rangstigen, og bryter dermed med et eldgammelt samfunnssystem.

De sentrale styresmakter har støtteordninger for de kasteløse, som reserverte skoleplasser og arbeidsplasser. Hvis en kasteløs blir kristen eller muslim, mister vedkommende rett til disse støtteordninger. Det samme skjer ikke om en kasteløs blir buddhist eller sikh.

India har en voksende økonomi, og ønsker å være en moderne, sekulær stat. Som en sterkt voksende økonomisk makt vil landet også måtte tåle større oppmerksomhet når det gjelder vilkår for menneskerettigheter og religiøs frihet. Verdens øyne har i forbindelse med OL vært rettet mot Kina og landets mange brudd på menneskerettighetene. Etter terrorangrepene i USA 11. september har det også vært fokus på islams forhold til religiøs motivert vold, og sharialovgivningens forbud mot at muslimer kan omvende seg til andre religioner. I liten grad har det vært skrevet om de store utfordringer India står overfor når det gjelder menneskerettigheter og religiøs frihet. Om kristne og kirker hadde blitt brent i Kina eller i et muslimsk land hadde det garantert vekket større oppmerksomhet i vestlige medier.

Det er ikke vanskelig å se at kastesystemet gir en religiøs begrunnelse for at den herskende klasse kan holde fast på sine privilegier og kan fortsette å utnytte de kasteløse som kan utgjøre så mye som 25 % av befolkningen i India. Systemet minner litt om laugsvesenet i middelalderens Europa, og viser at India har en lang vei å gå før dets underprivilegerte innbyggere får nyte godt av den sosiale friheten til å velge yrke og ektefelle som følger med det moderne samfunn.

En av dem som utfordrer systemet i romanen Balansekunst er legedatteren Dina. Som enke starter hun en systue, og hun ansetter de to skredderne fra den urørbare kasten. Hun blir deres venn, og lar dem etter hvert få bo i sitt hjem. Hun blir et bilde på dem som forsøker å overvinne de strenge grensene som finnes i det indiske samfunn, men som også selv opplever å bli hindret av de samme grenser. Som enke er det hennes bror som bestemmer over henne.

En av de morsomme episodene i boka er når hun lar de kasteløse spise hjemme hos seg, og deretter vasker tallerkenene og lar sin klassebevisste bror og svigerinne spise av de samme tallerkener som de kasteløse har brukt.

Mange hinduer har tatt avstand fra kastesystemet, den viktigste av disse er Mahatma Gandhi. Hans tro på at mennesker fra ulike religioner og folkeslag kunne leve side om side i fred gjorde ham til et forbilde for mennesker verden over. Han ble drept av en hinduistisk fundamentalist i 1948. Hinduismens og Indias utfordringer i forhold til den moderne verden er i bunn og grunn de samme som nasjoner og religioner står overfor over alt på kloden: arbeidet for at alle mennesker skal ha like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Menneskeverdet eies av hvert enkelt menneske, og skal ikke krenkes verken av enkeltmennesker eller stater. Kastesystemet utfordrer også en postmoderne tanke om at det bare finnes lokale sannheter og at ingen skal komme utenfra og påpeke svakheter i andre kulturers verdier. Menneskerettighetene skal og må utfordre alle religioner og kulturer, inkludert vår egen.