Pyrrhosseier

De tillitsvalgte i lov-og-rett-partiet mente åpenbart at det er opp til domstolen å løse konflikter i politiske partier, og påberopte seg bl.a. menneskerettserklæringen.Selv om den selsomme utrenskingsprosessen i Oslo Fremskrittsparti bare har sin parallell i partier som har applaudert totalitære regimer, er det neppe noen menneskerett å være tillitsvalgt i Fremskrittspartiet. Og dommen i namsretten, hvor saksøkerne tapte på alle punkter, er prinsipiell og klargjørende når det gjelder å trekke grensene mellom politikk og jus.Retten slår fast at terskelen for domstolene til å gripe inn i interne politiske prosesser i politiske partier må være svært høy. Politiske partier skal kontrolleres av velgerne og ikke av domstolene. Når et politisk parti har vedtekter hvor det fremgår at «medlemmer som motarbeider partiet og/eller misbruker sin stilling i partiet» kan ekskluderes eller suspenderes, slår retten fast at dette må være helt ut opp til partiets organer å avgjøre. Det kan ikke være noen rettslig grense for hva som skal til for å suspendere eller ekskludere et medlem, heter det i dommen. For hverken lovparagrafer eller juridisk skjønn vil kunne avgjøre hva slags aktivitet i et parti som er dekkende for uttrykkene «å motarbeide partiet» eller å «misbruke sin stilling i partiet».Og det er viktig å merke seg namsrettens overordnede begrunnelse for ikke å blande jusen og politikken i tilfellet Fremskrittspartiet: Det er velgerne i valg som skal være partienes korrektiv. Mange velgere vil bli skeptiske til et parti som ris av indre motsetninger og hvor de styrende organer ikke tåler indre opposisjon.Dermed har Oslo namsrett trolig parkert forsøkene på å løse politiske konflikter i rettssalen for all fremtid. For den saks skyld tillegger vi ikke tillitsvalgte i andre norske partier så dårlige vurderingsevner at rettsapparatet blir bebyrdet med intern partikrangel og en rabiat partikultur.Carl I. Hagen fremstår som seierherre i partimassakrene i Oslo Fremskrittsparti — også i rettssalen. Men det er bare tilsynelatende. For Hagen kan si som kong Pyrrhos: «Enda en slik seier, og det vil være ute med meg.» Hverken Carl I. Hagen eller Fremskrittspartiet tåler flere slike seirer i rettssalen dersom han og partiet skal gjøre seg forhåpninger om et regjeringssamarbeid med dannede parti- og organisasjonsmennesker som Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen. For snart er det bare galgen og eksekusjonspelotongen som skiller Oslo-prosessene fra Moskva-prosessene.