«Eg er djupt såra og vonbroten.» Det var Kjell Magne Bondeviks onkel, Kjell Bondevik, som kom med denne historiske ytringen da hans forsøk på å danne ny regjering etter regjeringen Bortens fall i 1971 mislyktes. KrF-politikeren følte seg sveket av Senterpartiet, som torpederte hans regjeringsdannelse.Kjell Bondeviks nevø tar nå i bruk, om ikke samme språkbruk, så i hvert fall ytringer med samme mening, rettet mot Høyre som lot regjeringen Bondevik falle på et kabinettspørsmål. I 1971 var det Senterpartiet som sviktet den borgerlige blokk de var en del av. I år er det Høyre som svikter en sentrumsblokk de ikke har vært invitert til å delta i. Og i 1990 gjentok det samme seg da Senterpartiet brøt ut av Syse-regjeringen og banet vei for Gro Harlem Brundlands regjering.Om ikke annet viser det at historien har en tendens til å gjenta seg i politikken og at politikernes «sårhet» og «vonbrot» er av relativt forbigående karakter. Det er nok slike kalkyler Jan Pettersen og Høyre-ledelsen har gjort seg i forkant av forrige ukes regjeringskrise. Agg og hevnlyst må vike for realpolitikk når situasjonen innbyr til det.Men for tiden faller det harde og uforsonlige ord fra de avtroppende regjeringsmedlemmer rettet mot Høyre. Og deres svar på Høyres invitt til samtaler om den politiske situasjonen er hånlatter og lanseringen av «sentrum» som en samkjørt opposisjonsblokk med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat.Nå gjenstår det imidlertid å se hvem som ler sist og eventuelt best. For det «sentrum» som nå skal fungere som et skyggekabinett består bl.a. av et parti som ifølge meningsmålingene den siste tiden ikke hadde blitt representert på Stortinget og et parti som ligger og dupper så vidt over sperregrensen. Det innbyr ikke nettopp til høy sigarføring.Og om Jan Petersen har bommet på krisepsykiatrien, har han i hvert fall rett i én ting: En ny sentrumsregjering vil aldri se dagens lys uten hjelp av Høyre. Trolig vil den også trenge Fremskrittspartiets støtte. For Arbeiderpartiet kommer ikke til å gjenta den arbeidsulykken på 36,9 som brakte regjeringen Bondevik til makten.Derimot er andre scenarier mer sannsynlige, men de innebærer samtlige at den sentrums-opposisjonen som KrF, Senterpartiet og Venstre har lansert, sprekker: At Stoltenberg-regjeringen inngår et mer forpliktende samarbeid med enkelte av sentrumspartiene — eller at sentrums-samarbeidet sprekker i enkeltsaker.Inntil så lenge har Stoltenberg-regjeringen en større handlefrihet enn hva Bondevik-regjeringen hadde. Den siste var på grunn av dens svake parlamentariske basis, nødt til å få støtte enten fra Arbeiderpartiet på venstresiden eller både Høyre og Frp på høyresiden, for å skaffe seg flertall i Stortinget. Arbeiderpartiregjeringen kan med sine 65 representanter skaffe seg skiftende flertall, enten med Høyre, Frp og KrF enkeltvis eller både SV og Senterpartiet. Det gjør at prognosene er gode for at Stoltenberg overlever som statsminister fram til valget i 2001 uten å livnære seg av kamel-måltidene til Bondevik-regjeringen.