Det kom likevel som en svært ubehagelig overraskelse at et enkelt kabelbrudd på det nye anleggsområdet ved Baneheia kunne sette en hel landsdel ut av funksjon slik det skjedde mandag ettermiddag og kveld. Både det faste telefonnettet og mobiltelefonnettet var nede samtidig som så vitale funksjoner som politi, brannvesen og ambulanser ikke kunne nås, fordi nødnumrene heller ikke var operative.Vi nøler ikke med å karakterisere det som en skandale at slikt kan skje. Vi må bestandig være forberedt på kabelbrudd, men uansett hvor disse skjer, må det finnes systemer som ivaretar livsviktig kommunikasjon. Mandagens opplevelse viste oss en praksis vi ikke kan leve med. Det skjønner vi etter reaksjonene at såvel Telenors konsernsjef, Tormod Hermansen, som Sårbarhetsutvalgets leder, Kåre Willoch, er enige om. Derfor regner vi med at alle kabler blir dublert på en slik måte at det sikrer et visst samband i enhver tenkelig situasjon.Samtidig illustrerer det inntrufne hvor mye mer sårbare vi blir i en tid hvor elektronikken kontrollerer stadig flere funksjoner. Flyene letter ikke, betalingsautomatene fungerer ikke, og lege og politi må hentes ved personlig oppmøte. I gamle dager fløy vi ikke, pengene lå i lommeboka eller i skuffen hjemme og det å møte opp personlig for å få noe utrettet var langt vanligere enn i dag.Den økte avhengigheten av elektronikk og teleteknologi har gjort samfunnet langt mer effektivt, men på samme tid mer sårbart enn før. Dette er noe vi må ta høyde for når vi skal verge oss både mot ulykker og regelrett sabotasje. Samtidig som den militære trusselen mot landet vårt er minsket, er behovet for sivil beredskap økt.Likevel mener vi det er å gå for langt å gjøre som Willoch antyder i dagens utgave av Fædrelandsvennen, å opprette et innenriksdepartement med ansvar for sivil beredskap. Slike styringskonstruksjoner kjenner vi fra land med helt andre tradisjoner for overvåking og kontroll enn Norge. Det får holde med at vi har fått en rikspolitisjef.Oppgaven med å skjøtte sikkerheten i elektronikkens tidsalder må tas av alle etater, bedrifter, tilsyn og myndigheter på deres respektive ansvarsområder og om nødvending forankres i et eget lovverk. Det er ikke mangel på et innenriksdepartement som ligger bak fadesen i Kristiansand, men manglende evne til å tenke sikkerhet i Telenor-systemet selv. Slik vil det være også andre steder, skulle vi formode, og i så måte bør kabelbruddet på Sørlandet fungere som en tankevekker for alle som tar lett på denne siden ved sin virksomhet.