Med valgresultat friskt i minne burde det i utgangspunktet være en selvfølge at valgets vinner, Jan Petersen, blir statsminister i Norge når det nye Stortinget kommer sammen i oktober. Kjell Magne Bondevik er i teorien en av valgets store tapere. Regjeringsalternativet som hans parti gikk til valg på, led et knusende nederlag. Sentrumsregjeringen ble like brutalt avvist av velgerne som en ren Arbeiderpartiregjering, og KrF gikk tilbake 1.3 prosent i forhold til forrige stortingsvalg.Dette til tross for at Kjell Magne Bondevik under hele valgkampen hadde status som «statsministerkandidat» og at KrF gikk til valg på det, i norsk sammenheng, besynderlige slagordet «stem på en statsminister». Men verken kampanjen, eller meningsmålinger som viste at Bondevik blir foretrukket som statsminister, kunne løfte KrF høyere enn 12.4 prosent oppslutning.Isolert sett er det ingenting ved valgresultatet som tilsier at det norske folk ønsker Kjell Magne Bondevik tilbake som statsminister. Valget tyder snarere på at det først og fremst er KrF og Bondevik selv som har fått mersmak på statsministerjobben. Det er fortsatt partiprogrammet og ikke personene, det norske folk stemmer over. Dermed bør også valgresultatet være avgjørende for hvem som skal sitte i statsministerens stol.Før Høyres politiske kremmere kjøpslår videre med KrF bør de også skjele til sine kolleger i Venstre og Senterpartiet, som nærmest forvitret i glansen fra Bondevik. Valget viser at prisen de to partiene har betalt for å sitte halvannet år i regjering, har vært historisk høy.Med sin ærverdige, men dominante utstråling vil Kjell Magne Bondevik i rollen som statsminister være i stand til å overskygge Høyres leder fullstendig. Dette vil langt på vei også prege velgernes oppfatning av den politikk som blir ført.Det er mange år siden Høyre hadde noen reell, synlig innflytelse på norsk politikk. Denne valgseieren har derfor også et symbolsk aspekt som partiledelsen ikke bør underkjenne. Velgerne har i høst gitt et signal om at de ønsker Høyre-politikk, ikke sentrumspolitikk, og på langt nær KrF-politikk.Dersom Petersen havner i skyggen fra Bondevik kan det bli lenge til partiet får den samme tilliten igjen. I teorien tilsier alle solemerker at tiden er inne for Høyre til å innta Statsministerens kontor. Og så populær er ikke «statsministerkandidat» Kjell Magne Bondevik at praksis bør endres.