Leder for Agder og Telemark bispedømmeråd, Jan Olav Olsen, har satt i gang en betimelig diskusjon med forslaget om å avskaffe kirkebryllup. Han vil overlate den juridiske delen av ekteskapsinngåelse til storsamfunnet, og åpner for at par som i tillegg ønsker en kirkelig velsignelse av forholdet kan be om det fra Kirken.

Han argumenterer med at ekteskap er en juridisk avtale som inngås mellom to parter, og at en slik juridisk regulering av samliv er et offentlig anliggende som Kirken ikke bør ha ansvar for. Den ordningen Olsen argumenterer for er svært utbredt ellers i Vesten, både i katolske land og i stater der protestantismen er dominerende.

I Norge har det til nå vært svært liten debatt om å avskaffe kirkebryllupet. De evangeliske kirkene ser ikke på ekteskap som et sakrament, slik de katolske og ortodokse gjør, og rundt halvparten av ekteskap i Norge inngås borgerlig. Den norske kirkes juridiske rolle er allerede blitt nedtonet ved endring av Ekteskapsloven i 2004. Da ble det slutt på at prester og andre med vigselsrett skal stå for prøvingen av ekteskapsvilkårene. Brudeparet må selv skaffe ”Prøvingsattest/Melding om vigsel” fra Folkeregisteret. Nå foreslår altså Olsen å overlate alt det juridiske til staten, og at Kirken og andre trossamfunn konsentrerer seg om den åndelige dimensjonen.Dette er for øvrig i tråd med Trosopplæringsreformen av 2003 der arbeidsdelingen mellom Kirken og staten ble endret slik at trosopplæring ble tatt ut av skolens undervisning, og overlatt til trossamfunnene.

Den debatten Olsen har startet er naturlig sett i lys av det forestående skillet mellom kirke og stat, som trolig blir vedtatt i løpet av året. Når Kirken ikke lenger er del av det offisielle statsapparatet, blir det ikke like naturlig at Kirken skal utføre statlige oppgaver.

Da blir det mest ryddig å overlate juridiske kontraktsinngåelser til staten og at Kirken konsentrerer seg om det trosmessige.

Bak Olsens forslag ligger også et ønske om å slippe unna en potensiell plikt fra staten til også å vie homofile i Kirken. Med det bekrefter han frykten mange har hatt for at den kommende folkekirken skal bli ekskluderende og snever.

Kirken sliter allerede i dag med fallende oppslutning. Som fristilt folkekirke minker ikke den utfordringen.