Fram til i dag har det å være abonnent på Fædrelandsvennen betydd at du får papiravisen seks dager i uken, men fra og med mandag får du som abonnent også tilgang til alt vårt innhold på pc, mobil og lesebrett. Fra mandag kan du lese innholdet vårt digitalt som e-avis (som er en digital kopi av papiravisen) eller på et eksklusivt abonnementsområde på nettavisen vår.
Fram til nå er det svært mange av våre artikler fra papiravisen som ikke har blitt publisert digitalt. I mange år har det vært en selvfølge at mye av vårt innhold har blitt forbeholdt abonnentene, og nettavisen har primært blitt brukt til breaking news og hendelser.Det går ikke lenger. Våre lesere vil ha tilgang til vårt innhold også på pc og mobil. Dere vil ha enkel tilgang til vårt innhold når dere er på hytta, på reise, på bussen osv. Derfor vil vi gi dere det.
Og det er på høy tid.
I vårt nye abonnement blir det slik at du selv kan velge hvor du vil lese oss. Når du vil og hvor du vil.
Men skal du ha tilgang til alt stoffet, må du altså være abonnent. De som ikke er abonnenter får begrenset tilgang på nettavisen.
Mediehus over hele verden jobber med liknende prosjekter. I Norge er det varslet lanseringer av flere digitale abonnementsløsninger dette året. Fædrelandsvennen er først ute blant de store avisene, og mediebransjen vil følge nøye med på hvordan leserne på Sørlandet responderer på vårt nye tilbud.
Samfunnsoppdraget vårt, og jakten på nyheter, er hovedpulsårene i vårt arbeid. En avis som ikke tar dette på alvor, blir blodfattig og uinteressant. Men en avis må også nå bredt ut for å kunne påvirke, for å reise viktige debatter og for å være interessant. Fædrelandsvennen har en sterk posisjon i våre kjerneområder, og de endringene vi gjør nå, gjør vi for å bevare og styrke denne posisjonen.
Vi vil bli lest av flest mulig. Da må vi tilpasse våre produkter slik at det er mulig.
Å lage avis i 2012 handler om være god på kvalitet, tilgjengelighet, hurtighet og åpenhet.
Kvaliteten er en selvfølge, vi blir nådeløst avslørt dersom innholdet vårt ikke holder god nok kvalitet. Tilgjengelighet og hurtighet (distribusjon) har alltid vært viktig for aviser. Ingenting er mer irriterende enn en avis som ikke kommer til avtalt tid, og ingenting er eldre enn en dag gammel avis.
Likevel — i 2012 er disse faktorene betydelig endret: I 2012 handler tilgjengelighet om å lese det du vil hvor du vil, og hurtighet handler om ”med en gang”. Skjer det noe, forventer du å kunne lese om dette umiddelbart på nettavisene. Dette blir vi mye bedre på fra og med mandag.
Åpenhet har også redaktører vært opptatt av til en hver tid. Da Fædrelandsvennens første redaktør, Halvor Bagge, formulerte avisens programerklæring i 1875 skrev han blant annet:
”Med fornøielse vil vi aapne vore spalter for drøftelsen ogsaa af hvilket som helst kommunalt eller almennyttigt spørgsmaal paa samfundets omraade”.
Dette er fint å lese den dag i dag. Også i 2012 åpner vi våre spalter med fornøyelse for debattinnlegg. Og ved å publisere alt vårt innhold digitalt, vil det føre til at det blir enklere og bedre for flere å delta i samfunnsdebatten.
Men samtidig som de fleste redaktører alltid har stått for en raus linje når det gjelder å slippe til ulike syn i avisen, har mediene ikke noen god tradisjon for å være åpne om seg selv. Vi krever åpenhet av alle andre (bare spør politikere), men har ikke vært spesielt gjestfrie i spørsmål om for eksempel våre egne arbeidsmetoder. Avisenes tone har vært preget av at vi snakker til folk, ikke med folk. Dette er i ferd med å endre seg. De digitale medienes umiddelbarhet og gode tilbakemeldingsmuligheter, gjør at mediene må åpne seg opp. Vi i Fædrelandsvennen ønsker å fremstå som mer åpne gjennom å fortelle mer om hvordan vi jobber og hva vi er opptatt av. Vi tror at en avis som byr mer på seg selv, blir en bedre avis.
Vi skal fortsatt ha sterke meninger, men vi må lytte mer, snakke mer med leserne, og slippe til flere.
I 1946 ble Johs Seland avisens redaktør. Fædrelandsvennen var for lengst blitt Kristiansands største avis, og nå ville Seland erobre hele landsdelen. Målet var at leseren skulle ”få hele Sørlandet inn i stua” når de åpnet avisen. Videre skulle Fædrelandsvennen bli ”en avis for hjemmet, og fordi den hver dag kom inn i hjemmene, burde det skapes et fortrolighetsforhold mellom de to. Så de ble dus.”
Dette var en god strategi, for under Selands redaktørtid som varte frem til 1979 ble Fædrelandsvennen Sørlandets dominerende avis og økte opplaget fra ca 10 000 til over 40 000. Avisens opplag fortsatte å øke under redaktørene Egil Remi Jensen, Jens Vetland og nådde sin topp i 1995 med 47 530. Siden den gang har antall abonnenter sunket hvert år til dagens opplag på ca 36000, og diskusjonen om Fædrelandsvennen skal være regional eller mer lokal for kristiansandsområdet har gått varmt internt i redaksjonen i alle årene vi har mistet abonnenter. Dette er en viktig diskusjon både for oss som jobber i avisen og for dere som leser oss. Hva er Fædrelandsvennens kjerneoppdrag og hva er den viktigste grunnen til å lese oss?
Svarene fra leserundersøkelsene vi gjør i dag er svært tydelige: Lokale nyheter er klart viktigst, samtidig som leserne våre tar det som en selvfølge at vi også er best på store regionale sakene.
Med lokale nyheter tar lesere utgangpunkt i der de bor, og dette ønsker vi å ta på alvor ved at vi for første gang på mange år øker vår tilstedeværelse utenfor hovedkontoret i Kristiansand. Vi åpner nytt kontor i Vennesla og styrker i første omgang vår bemanning som har ansvar for Mandal, Søgne/Sogndalen, og Lillesand/Birkenes.
Abonnenter vil merke at tilfanget av saker fra deres nærområde øker betraktelig.
Noe av det fineste som jeg har lest om Fædrelandsvennen, stammer fra stortingsmann Bent Røiseland. I forbindelse med avisens 75-årsjubileum i 1950, kom Venstre-høvdingen med følgende hilsen:
”Du, Fædrelandsvennen, er blit høyrt i det offentlege ordskifte i landet og har hatt tyngd nok til å bli tatt omsyn til. Men mest har du sjølvsagt hatt å seia for landsluten her sør. Ein vegvisar og ein vegbrytar har du vore.”
Vi lover å jobbe iherdig for å ivareta denne attesten. Og samtidig huske på disse ordene som stod på trykk i den første utgaven av Fædrelandsvennen:
”Vi agter at have vort blikk henvendt paa alt der rører sig af livsinteresser indenfor samfundets omraade”
Nå også digitalt.
Velkommen til Nye Fædrelandsvennen mandag 14.mai.