Det er ultraortodokse krefter som har reagert sterkest på forholdet mellom Sandra Leikanger fra Grimstad og Yair Netanyahu. Men bekymringen blant mennene med langt skjegg, krøller og mørke hatter deles også av mange andre jøder. Og den er et bilde på en diskusjon som hele tiden ligger og ulmer i Israel. Og i jødiske miljøer i utlandet.

Derfor har statsminister Benjamin Netanyahu fått kritikk i israelske medier for at han lekket nyheten om sin sønns forhold til en kvinne fra Norge. Han fortalte om forholdet under det internasjonale toppmøtet i Davos. Statsministeren syntes åpenbart det var en artig historie. Og han håpet nok at den kunne bidra til en oppvarming av forholdet til Norge, som Israel håper at den nye regjeringen her hjemme vil bidra til.

Etter flere dager med økende kritikk, endret Netanyahu så på innholdet i historien og sa at de to unge kun studerte sammen. Men i Israel passet denne kuvendingen bare inn i et mønster som statsministeren har blitt viden kjent for, nemlig å fortelle den versjonen av en historie som tilhørerne til enhver tid vil høre. Derfor har ikke historien om statsministersønnen og kvinnen fra Grimstad forsvunnet fra dagsorden. For mange handler den om jødisk identitet.

Det er bred enighet om at Israel skal være landet for alle jøder som ønsker seg dit. Landet skal være en trygg havn for et folk som etter opprøret mot romerne i år 70 e.Kr. ble fordrevet. Og som siden har vært spredt over hele verden.

Opprettelsen av staten Israel var først og fremt drevet fram av voldsomme pogromer i Øst-Europa på slutten av 1800— og begynnelsen av 1900-tallet. Og av nazistenes forsøk på å utrydde det jødiske folket i Holocaust.

Men hos mange jødiske ledere i forrige århundre lå også en annen frykt. Frykten for at jødene skulle bli for godt integrert i sine samfunn. Og dermed miste sin identitet som jøder.

Det var langt fra noen selvfølge at jødene klarte å bevare sin identitet i de mange århundrene de tilbrakte i landflyktighet. I dagens Israel snakkes det om de to G-ene som en viktig årsak til at de likevel klarte det: Gud og gettoen. Jødisk identitet og sivilisasjon var basert på nærhet til Gud og deres avstand fra de andre samfunnene. Jødene hadde ikke noe konge og ikke noe territorium. I gettoene hadde de bare hverandre.

Men mot slutten av det 19. og i begynnelsen av det 20. århundret forsvant mange gettomurer og mange jøders forhold til Gud. Sekularisering og assimilering ble en reell trussel mot jødisk identitet, først og fremst i USA og enkelte vesteuropeiske land. Der giftet ikke-ortodokse jøder seg stadig oftere inn i ikke-jødiske familier. Så mens jøder ble truet på livet i Øst-Europa, ble deres identitet truet av åpne og inkluderende samfunn i Vest-Europa og USA.

Utviklingen fortsatte etter andre verdenskrig. I siste halvdel av forrige århundre forsvant de ikke-ortodokse jødiske samfunnene nesten totalt i flere vest-europeiske land. En viktig grunn var utvandring til Israel, men inngifte var en annen. Fra 1950 til 2000 giftet halvparten av alle jøder i Storbritannia seg med seg med ikke-jøder. Resultatet er at jøder der i dag utgjør mindre enn en halv prosent av befolkningen. I USA har utviklingen vært nesten like dramatisk. Jødene gifter seg i stadig større grad med partnere fra andre grupper. Den vestlige smeltedigelen truer den jødiske identiteten.

I forlengelsen av denne assimileringen har debatten gått om hvem som kan kalle seg for jøde. Når en av jødisk herkomst gifter seg med en utenfra, kan da deres barn kalles jødiske?

Her er det uenighet mellom ulike jødiske trosretninger. Alle mener at et barn av to jødiske foreldre, vil bli jødisk. Men så oppstår striden. Både ortodokse og konservative mener at et barn må ha jødisk mor for å kunne kalles jødisk. Reformerte og liberale mener på sin side at det holder med en jødisk far.

Men i dagens Israel er det den ortodokse og konservative tolkningen som gjelder. Og det betyr at Sandra fra Grimstad ikke vil kunne gi statsministeren et jødisk barnebarn, hvis hun ikke konverterer. Mange spør seg derfor: Hvem skal kunne føre jødenes arv og identitet videre, hvis ikke en gang statsministerens egen sønn skal gjøre det?

Forholdet mellom Sandra fra Grimstad og Yair fra Jerusalem handler om langt mer enn kjærlighet.