Jomfrufødselen er igjen i vinden, det har blåst riktig friskt langs kirke— og bedehusveggene og i avisredaksjoner, faktisk helt inn i NRKs Dagsnytt 18. Årsaken er at Det Norske Bibelselskap har en ny bibeloversettelse på trappene. Det nye Testamente kom i 2005, og høsten 2011 kommer Det gamle testamente. Da er den nye oversettelsen komplett. Selve oversettelsesarbeidet vil være fullført innen utgangen av inneværende år. Det er nå gått over 30 år siden forrige bibeloversettelse kom fra Bibelselskapet.

En bibeloversettelse er en kirkelig og kulturhistorisk begivenhet, som kommer til å bli behørig markert. Selv om den ikke lenger har den status blant folk flest som den en gang hadde, er Bibelen fremdeles den bok som mer enn noen annen har formet norsk og vestlig kultur.

Søndag 21. mars var det Maria Budskaps dag, også kjent som Marimesse, Maria Bebudelse og Herrens Bebudelse, på latin Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis. Dette har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Dagen markerer den hendelse som er omtalt i første kapittel i Lukasevangeliet, der erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel.

Opprinnelig er denne dag blitt feiret den 25. mars, som er ni måneder før jul og derfor markerer Jesu unnfangelse, jevnfør det gamle navnet Conceptio Christi. Etter denne fortelling og en tilsvarende fortelling i første kapittel av Matteusevangeliet, heter det i den apostoliske bekjennelse at Jesus er «født av jomfru Maria», en bekjennelse som lyder i kirker verden over hver søndag. Det er altså et vel etablert kirkelig dogme at Jesus ikke ble unnfanget på vanlig biologisk måte, han ble «unnfanget ved Den Hellige Ånd», som det heter i den samme kirkelige bekjennelse.

Det som nå har skapt spetakkel i enkelte kirke- og bedehuskretser er en påstand om at Bibelselskapet med sin nye oversettelse fjerner jomfrufødselen. Hvis det hadde vært riktig, hadde det vært en kirkehistorisk sensasjon.

Det er evangelistene Matteus og Lukas i Det nye Testamente som omtaler jomfrufødselen. Begge sier at Maria var jomfru, og Matteus siterer den greske oversettelsen av Jesaja 7,14, som taler om en jomfru som skal bli med barn og føde en sønn. Bortsett fra tre andre steder i Det nye Testamente, hvor det også omtales jomfruer, er dette de eneste steder som omtaler jomfrufødselen. Paulus nevner den aldri. Men Matteus og Lukas kjenner altså til jomfrutradisjonen, til og med i to ulike versjoner. Dette fremgår også helt klart i Bibelselskapets nye bibeloversettelse, hvor ordet jomfru brukes om Maria både hos Matteus og Lukas. Dette har det aldri vært strid om.

Det striden står om nå, er Jesaja 7,14, hvor det i den nåværende oversettelse står: «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel,» mens den nye oversettelsen har: «Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.» Denne endring trenger en forklaring.

Når vi oversetter Det gamle testamente, oversetter vi en hebraisk tekst som kalles Leningrad-kodeksen, som befinner seg i det russiske nasjonalbibliotek i St. Petersburg. Dette er den eldste komplette hebraiske tekst som finnes til Det gamle testamente, derfor er det denne som brukes som grunntekst. Så godt som alle moderne oversettelser av Det gamle testamente skjer ut fra denne tekst. Teksten ble kopiert, på grunnlag av eldre tekster, i Kairo omkring 1010 e. Kr; den er altså tusen år gammel. I Leningrad-kodeksen står det i Jesaja 7,14 et ord (’almah) som betyr ung kvinne. Det hebraiske ordet for jomfru heter betulah, men det brukes ikke her. Begge de to hebraiske ordene er godt kjent.

Hvor kommer så jomfruen fra? Hun kommer fra den greske oversettelsen av Det gamle testamente, Septuaginta. Dette er en meget gammel oversettelse, utført i Egypt en gang i det 3. århundre før Kristus. Det nye Testamente bruker ofte denne oversettelse, blant annet når Matteus siterer Jesaja 7,14, hvor den greske teksten har ordet parthenos, som betyr jomfru. Siden Septuaginta var de første kristnes bibeltekst, og Matteus siterte Jesaja på gresk, er jomfruen kommet inn også i Jesaja 7,14. Kirkelig oversettelsestradisjon, også i Norge, har vært at man i Jesaja 7,14 hentet inn ordet «jomfru» fra den greske teksten. Det er derfor noe helt nytt når den nye norske oversettelsen har «ung kvinne». Egentlig har alle tidligere oversettelser gjort noe som er grunnleggende i strid med vanlig oversettelsesskikk. Når vi oversetter en tekst må vi følge grunnteksten, som i dette tilfelle er på klassisk bibelhebraisk. Språket og teksten i Jesaja 7,14 er helt klar og uten problemer, det er ingen tvil om at det står «ung kvinne». Likevel har tidligere oversettelser gått over i den greske teksten og erstattet dette ene ord med «jomfru», for så å fortsette a oversette den hebraiske teksten. Da har man i virkeligheten latt den kirkelige dogmatikk styre oversettelsen – noe som er i strid med kirkens egen bekjennelse, som sier at Skriften står over bekjennelsen.

Selv om Bibelselskapet konsekvent oversetter den hebraiske teksten, i tråd med de beste oversettelsesprinsipper, og skriver «den unge kvinne», kommer det beskyldninger om «liberal teologi», manglende «bibeltroskap», og det som verre er. Dette er grunnløse beskyldninger. Bibelselskapet har slett ikke fjernet jomfru Maria, hun finnes i både den greske grunnteksten og i den norske oversettelsen, både i Matteus- og Lukasevangeliet, og der vil hun fortsatt være. En rekke moderne europeiske oversettelser har nå «jomfru» i Jesaja 7,14, så den nye norske oversettelsen er i godt selskap.

Folk flest har ikke noe nært forhold til problematikken rundt spørsmålet om Maria, Jesu mor, var jomfru. Journalisten som ledet debatten om spørsmålet i Dagsnytt 18 hadde trolig heller ikke det, noe hennes kroppsspråk ga tydelig til kjenne. Men denne debatt handler ikke om jomfrufødselen, dette er et rent oversettelsesspørsmål. Uansett hva man måtte mene om jomfrufødselen, tror jeg alle vil være enig om at en klassisk tekst som Bibelen fortjener den beste og mest mulig korrekte oversettelse. Det er da også hva vi i Bibelselskapet hele tiden har etterstrebet og satt store ressurser inn for.