«For korrupsjon straffes den som: for seg eller andre, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag, eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag.»

Straffelovens § 276a

Dersom du søker om å få en bestemt kommunal båtplass i Kristiansand og legger ved en tusenlapp i konvolutten til kommunen og det ender med at du blir tildelt båtplassen, kalles det korrupsjon.

Når Color Line betaler Kristiansand havn to-tre millioner kroner i året for å ha fortrinnsrett til fergeseilinger på Kristiansand havn – hva er da det? Korrupsjon, bestikkelse, smøring, goodwill, gavepakke eller veldedighet?

Jeg stiller spørsmålet, for i min bok, og i boken Norges Lover, har det alle ytre kjennetegn på korrupsjon. Man kjøper seg en utilbørlig fordel av et offentlig forvaltningsorgan som har til oppgave å administrere og forvalte havnetrafikken i Kristiansand ut fra forvaltningsrettens krav til likebehandling.

Og selv om ledelsen i Kristiansand havn har forsøkt seg på å gi andre forklaringer på hva «fortrinnsrett»-pengene skulle dekke, er Color Lines ledelse prisverdig klar på at det er fortrinnsretten de har betalt for. De har betalt for å bli favorisert. De har betalt for å kjøpe seg fri fra den likebehandling som ligger til grunn for all offentlig forvaltningsvirksomhet. Og Kristiansand havns eiendomssjef skriver rett ut at Color Line har betalt for fortrinnsretten – førsteretten til å operere ut fra Kristiansand havn og fortrinnsrett både til avganger ankomster, oppstillingsplasser og til å bestemme seilingsplaner helt siden 1994. Konkurransevridning heter dette i konkurranseretten. Usaklig forskjellsbehandling heter det i forvaltningsretten. Og korrupsjon heter det i strafferetten når det følger penger med for å sikre seg fordelen.

Den famøse fortrinnsrettavtalen med Color Line fra 1994 har vært hemmeligholdt helt til Fjord Line klarte å få den ut i forbindelse med rettssaken mot Kristiansand havn. Da Fædrelandsvennen forsøkte å få innsyn i havnens avtale med Color Line i 2006, nektet havnestyret å gi ut avtalen fordi den inneholdt «sensitive forretningshemmeligheter». Det er mildt sagt, når vi nå har fått kjennskap til innholdet, som etter alle solemerker er lovstridig og trolig rammes av straffeloven.

Og jeg spør meg hvorfor ikke Økokrim har gjort forholdet og avtalen mellom Color Line og Kristiansand havn til gjenstand for gransking. Fra 1994 til avtalen ble reforhandlet i 2009, dreier det seg om minst 22 millioner kroner som er betalt for selskapets eksklusive fortrinnsrett i Kristiansand havn.

Men i lagmannsretten i forrige uke var korrupsjon et ikke-tema. For Fjord Line, som saksøker, er det viktigere å få økonomisk kompensasjon og erstatning for å ha blitt utestengt fra Kristiansand havn enn å få motparten innrullert i strafferegisteret, selv om det kunne ha vært en ekstra bonus. Man snakket i retten om en «fortrinnsrettsavtale» som om det skulle være en ordinær forretningsavtale mellom baker Hansen og Bjølsen Valsemølle.

Kristiansand havn led et knusende nederlag i tingretten i fjor, hvor retten foretok et regelrett juridisk drap på havnestyret og havnedirektøren og konkluderte med at de var fullstendig på jordet, for å si det folkelig, når det gjaldt statusen til den virksomhet de forvalter: «Kristiansand havn har tatt feil av sin rettslige posisjon på et område som utgjør kjernen i havnens virksomhet og myndighetsutøvelse og er helt sentralt i det regelverk havna er satt til å forvalte».

Like fullt valgte Kristiansand havn å anke saken inn for lagmannsretten, med de kostnader det innebærer. Blir dommen i lagmannsretten like nådeløs som i tingretten, vil Kristiansand havn bli dømt til å betale over 10 millioner kroner bare i saksomkostninger i tillegg til et betydelig millionbeløp i erstatning og kompensasjon til Fjord Line.

Under rettssaken kom det fram opplysninger som får Kristiansand havnestyre til å fremstå som en viljeløs marionett i hendene på en inkompetent havneadministrasjon, og som bekrefter inntrykket av at havnestyret i Kristiansand er blitt et hvilehjem og fett politisk bein for politikere uten kompetanse til å styre et foretak som Kristiansand havn.

Da den tvilsomme fortrinnsrettavtalen ble reforhandlet, tillot Color Line seg å utarbeide et dokument om «Grunnleggende prinsipper» for forvaltningen av Kristiansand havn som ble presentert havnedirektøren. I dokumentet ble det stilt krav om helårsdrift og godstransport – de kravene som konkurrenten Fjord Line ikke kunne innfri. Havnen adopterte Color Lines prinsipper med noen få redaksjonelle endringer, og brukte deretter kravet til helårsdrift og godstransport som begrunnelse for å nekte Fjord Line å seile.

Og samtidig med at rettssaken pågår, offentliggjør Kristiansand kommunes kontrollutvalg revisjonsrapporten om Kristiansand havn. Det er som å lese en historie om bakvendtland: Det foreligger ingen styreinstruks for havnestyret. Det foreligger ingen stillingsinstruks for havnedirektøren. Fortrinnsrettsavtalen fra 1994 ble ikke styrebehandlet. Dagens styreledere og styre var ukjent med millionavtalen.

Styrelederen kjente ikke til at havnedirektøren hadde inngått et økonomisk forlik med Color Line før han møtte i tingretten over ett år senere. Og selv etter tingrettsbehandlingen unnlot lederen å be om å få avtalen fremlagt og behandlet i havnestyret. Selv så han ikke forliket før revisjonens gransking av saken høsten 2010. Det hører med til den bisarre historien at et av styremedlemmene leste om forliket i Fædrelandsvennen. Mens havnestyret gjør innkjøp av en gaffeltruck til en styresak, blir prinsipielle millionavtaler med havnens største kunde ikke forelagt havnestyret.

Rettssaken har gitt oss et innblikk i en inkompetent havneforvaltning som står til stryk i offentlig saksbehandling og forvaltning. Så gjenstår det å se om lagmannsretten, i likhet med tingretten, også avskilter Kristiansand havn på grunn av rettsvillfarelse. I så fall burde det rulle noen hoder langs kaiene i Kristiansand.