Tidligere har det gjennom alle år vært nærmest et mantra fra SV at vanskeligstilte må spres over hele kommunen så de best kan bli integrert i den øvrige befolkningen, en politikk som partiets nestor i Kristiansand, stortingspolitiker Alf Holmelid, har vært en mangeårig talsperson for.
Som medlem av byutviklingsstyret foreslo Holmelid eksempelvis i 2002 at kommunen skulle kjøpe tomter til vanskeligstilte omkring i bydelene for å unngå sosiale og geografiske klasseskiller.
Her var han på linje med den rådende tenkningen i Etterkrigs-Norge om å unngå segregering og klassedeling. Vi fikk enhetsskolen for alle, og alle grupper skulle integreres, psykisk utviklingshemmede, asylsøkere, rusmisbrukere, ferdigsonede fengselsinnsatte og hjelptrengende eldre. Som ledd i dette ble de skrekkinngytende HVPU-institusjonene nedlagt med reformen i 1991, som sørget for at mennesker med psykisk utviklingshemming ble tilbakeført til, og integrert i samfunnet.
Tenkningen har vært en hjørnestein i norske velferdstenkning i snart 70 år, men er i ferd med å slå sprekker. Nasjonalt raser en debatt om at kommunene på ny er i ferd med å snikinnføre institusjonalisering av psykisk utviklingshemmede. Foreningen vil ikke akseptere en konsentrasjon av flere enn åtte boliger, ettersom det da blir å betrakte som institusjon og ikke eget hjem.
Kristiansand kommunes boligsosiale handlingsplan for 2006–2011 forteller at det samme gjelder for rusmisbrukere, og slår fast at «de faglige anbefalingene klart går i retning av å fraråde en sterk konsentrering av boliger».
Nå som norsk kommuneøkonomi er i ferd med å bli dårligere, kan vi vente stadige angrep på integreringstanken. Men at SV av alle partier skulle gå i bresjen for dette, er ikke mindre enn oppsiktsvekkende. At kommunenes helse— og sosialdirektør støtter tanken, gjør det ikke mer betryggende. Forslaget om institusjonsghetto på Lund kan bli en prøvestein på hvilken ideologi som skal styre Norge i møte med eldrebølgen.