At både politikere og innbyggere i de tre kommunene opprøres, er ikke vanskelig å skjønne.
Det var under et debattmøte om ett Agder i regi av Fædrelandsvennen i Arendal onsdag kveld at de Ruiter og Godskesen kom med de oppsiktsvekkende uttalelsene. De to stortingsrepresentantene fra Aust-Agder vil ikke lytte til innbyggerne i Lillesand, Birkenes og Iveland som 12. september skal si sin mening om overgang til Vest-Agder om det blir et nei til ett Agder i folkeavstemningen samme dag.
Godskensens standpunkt er ikke lett å begripe med tanke på partiet hun representerer. Hadde Frp fått bestemme, ville vi ha hatt langt flere folkeavstemninger her i landet enn tilfellet er. Partiet er opptatt av at folk må få bestemme selv i viktige saker. Slik er hun denne gang på kollisjonskurs med eget parti.
Godskesen er Aust-Agder Frps representant på Stortinget. Frp-velgeres stemmer i Lillesand, Birkenes og Iveland bidro til at hun for snart to år siden kunne ta plass på Løvebakken. Nå sier hun rett ut at hun ikke vil lytte til dem og respektere deres avgjørelse. I stedet gir hun dem beskjed om at de surmuler og oppfører seg som unger.
Freddy de Ruieter tilhører et parti som ønsker mer demokrati og mer åpenhet. Men det virker som han forbeholder seg retten til selv å bestemme når demokratiet skal anvendes. Som Godskesen, sier også de Ruiter til Ap-velgere i de tre grensekommunene som hjalp ham til stortingsplass, at han ikke er interessert i hva de mener.
Temaet «ett Agder» vekker sterke følelser og stemningen blir fort opphetet. For de Ruiter og Godskesen ser det også ut til at følelsene iblant kan være drepende for logikken. Hvordan er det mulig å begrunne på vettug vis at en folkeavstemning vil de akseptere, mens en annen avviser de?
Igjen har vi fått bekreftet at skepsisen er inngrodd til ett fylke i store deler av Aust-Agder. Så inngrodd at politikere som de Ruiter og Godskesen i aust ikke stoler på sine partifeller i vest. Da er tiden for lengst inne til å ta fornuften fangen.