«Parkeringshuset Domkirkens Likkjeller» benevner de prosjektet.
Blant argumentene fra de to lokalpolitikerne er at det allerede finnes et tilstrekkelig antall parkeringsplasser i Kvadraturen. I tillegg er de kritiske til hvordan «ærgjerrige investorer» og «eiendomsbaroner» angivelig får ture fram i byens sentrum.
Vår grunnleggende holdning er at det må være mulig å kjøre bil til Kvadraturen og parkere der. Aksepterer man det, må man også ta konsekvensene og legge forholdene til rette for at det kan skje. Det innebærer tilførselsveier med bedre kapasitet enn i dag, og parkeringsplasser som er lett tilgjengelige og sentralt plassert. Riktignok skal det koste å parkere – gjerne mer per time jo lenger man står – men det skal altså være mulig, også på lørdager og i et fremtidig Kristiansand med større innbyggertall enn i dag. Byen vokser raskt, og vi håper at tyngden av kommende generasjoners kveldsaktiviteter ikke skal bli presset ut av Kvadraturen fordi det er for upraktisk og dyrt å holde til der.
Det ene utelukker ikke det andre. Kristiansands busstilbud kan med fordel bli bedre. Men vi må også huske på at byen har en spredt boligstruktur – en kvalitet, etter manges oppfatning – og at bilen er en nødvendighet for småbarnsfamilier, mange yrkesaktive og eksempelvis grupper blant de eldre. Om man liker det eller ikke: Bilen er kommet for å bli. Men teknologi kan gjøre den mindre miljøbelastende enn i dag.
Kronikørene Fjermeros og Jones trekker også inn Sørlandsparken. Det gjør de med rette. For de samme bystyrene som har lagt til rette for at Sørlandsparken har kunnet bli en av Skandinavias best fungerende næringsparker, med et glimrende trafikksystem og flere tusen gratis parkeringsplasser, har lukket øynene for at
Kvadraturen har sakket akterut. Nå er det på tide å rette opp iallfall noe av dette strategiske mistaket.
Når det gjelder forholdet mellom private investorer og offentlige myndigheter, er vårt syn at de private kan ha mye å bidra med, av både kapital og kompetanse. Vi deler ikke Rødts grunnleggende, negative syn på privat næringsdrift. Men de private må selvsagt holdes i ørene.