De som stemte mot sammenslåing av agderfylkene tenkte seg nok at alt skulle forbli som det er, men det går vanskelig an å sette i gang en slik diskusjon uten å rokke ved status quo. Debatten før avstemningen virvlet opp en massiv misnøye med tingenes tilstand i store deler av fylket, forhold som ble tydeliggjort og formulert på en måte som skapte økt bevissthet om problemer og mangler forbundet med fylkesgrensen. Denne misnøyen forsvinner ikke som følge av et vedtak.
Det er heller motsatt, at motsetningene har økt. Om kort tid sender randkommunene sin søknad til de sentrale myndighetene om overflytting fra Aust— til Vest-Agder.
I går kunne vi også fortelle at Grimstads ordfører Hans Antonsen ønsker å knytte sin kommune til samarbeidet omkring Kristiansand, Knutepunkt Sørlandet. Der deltar allerede tre av de fire Aust-Agder-kommunene som nå vil søke overflytting, Lillesand, Birkenes og Iveland, sammen med Vest-Agder-kommunene Vennesla, Søgne, Songdalen og Kristiansand.
Antonsen forklarer ønsket med at det er rundt Kristiansand at dynamikken er størst, og at det er der det skjer mest. Han ser for seg at forholdet østover blir ivaretatt av fylkeskommunen, mens han i utviklingsmessig henseende ønsker å knytte Grimstad nærmere til vestfylket. Blant annet skyldes dette at Grimstad har et samarbeid med Kristiansand om Universitetet i Agder.
Det vi her ser er de første tegnene på at Aust-Agder er i ferd med å gå opp i liminga. Dette synliggjør at Aust-Agder som administrativ enhet ikke er i stand til å dekke kommunenes og innbyggernes behov, som derfor ser seg tvunget til å skape alternative allianser og konstruksjoner.
Det krever stor kløkt av nyvalgt fylkesordfører i Aust, Høyres Bjørgulv Lund, og hans arendalskollega Einar Halvorsen i å takle utbryterkommunenes behov på en konstruktiv måte. Gjør de det, kan samarbeid utvikles på kryss og tvers til alles beste på fredelig vis. Da kan man til slutt sågar ha gjort fylkeskommunen overflødig, slik Høyre har programfestet.