Siden utbyggingen i Kulør-bygget er i samsvar med tidligere vedtatt politikk, er det ikke rart flere reiser spørsmål om det finnes andre agendaer. Bjørn T. Nordhagen fra Arbeiderpartiet brukte sin dobbeltstemme for å hindre utbyggingen. Han bor rett overfor veien til Kulør-bygget. Kristelig Folkepartis Oddvar Steinsland og Else Lill Skuland er medlemmer i Frikirken som allerede ligger i en tvist med utbygger om en gammel parkeringsavtale. Ingen av de tre mener de er inhabile. Ingen av de tre mener at det er grunn til å stille spørsmål ved deres habilitet. De har derfor heller ikke lagt forholdene fram for de andre politikerne, slik at deres roller kunne vurderes.
Det er ingen tekniske bindinger som gjør disse tre politikerne inhabile. Men de har alle tre en tilknytning til saken som gjør at det kan reises spørsmål ved deres nøytralitet. Og det er her svakheten i vårt system ligger – at politikerne selv har ansvar for å bringe tvilen til torgs slik at andre kan vurdere. Det viser seg imidlertid gang etter gang at politikere selv har andre terskler for når de føler seg inhabile, enn velgerne deres. Politikere søker svært sjelden offentligheten for å reise tvil om egen egnethet.
Poenget er at dette bør være så avklart og ryddig at det ikke engang kan reises tvil eller mistanke. Saken fra Vennesla er et eksempel på en prosess hvor de involverte står igjen med mange spørsmål. Slike saker er uheldige for hele vårt politiske system. Det skaper mistillit og politikerforakt. Inhabilitet er vanskelig å håndtere, spesielt i små kommuner. Men Vennesla er en stor kommune, i hvert fall så stor at det burde være mulig å finne politikere uten bånd til saken. Alle politikere bør etterstrebe nøytralitet og habilitet, også utover lovverkets formaliteter, for å sikre at velgere føler at deres kommunes fremtid er i de beste hender.