Regjeringen har tatt det første viktige skrittet for å styrke innsatsen for økt produksjon av fornybar energi og varme. Regjeringens vedtak om å etablere et fond på 20 milliarder kroner representerer et betydelig løft for miljøvennlig energi. Dette vil gi langt bedre rammevilkår for utbygging av bioenergi, fjernvarme og energieffektivisering enn i dag — gjennom mer enn en dobling av rammene for Enova.Det nye energifondet vil innebære en betydelig styrking av rammene for investeringsstøtte til utbygging av fornybar varme. Enova vil derfor få i oppdrag å støtte utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Manglende infrastruktur har vært en stor barriere for utbygging av vannbåren varme basert på bioenergi, og det er derfor svært viktig at denne satsingen kommer nå. Videre skal Enova sette i verk tiltak for å stimulere husholdningene til å ta i bruk fornybar energi til oppvarming, og det skal etableres en vrakpantordning for oljekjeler. Eksempel på en slik ordning er tilskudd til pelletskaminer.Skal regjeringens satsing faktisk føre til at flere satser på biobasert oppvarming, må vi ha større oppmerksomhet på rammebetingelsene gjennom hele verdikjeden - på alle ledd fra tømmeret i skogen og fram til forbruker. Selv om dette området er gitt et betydelig løft, er det fortsatt mer som kan gjøres. Det kan for eksempel være aktuelt å se på om plan- og bygningsloven kan gjøres til et bedre redskap for både å sikre utredning av alternative løsninger for energiforsyning ved utbygginger, og til å kunne stille krav om valg av fleksible varmeløsninger. Å innføre et krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg over en viss størrelse er også viktig, og kan gi ringvirkninger til andre større næringsbygg.Som den viktigste leverandørene av råstoff til bioenergi, får landbruksnæringen en svært viktig rolle i satsingen på fornybar varme. Og skogressursene finnes. Den årlige tilveksten i norske skoger ligger på rundt 25 millioner kubikkmeter, samtidig som avvirkningen for salg ligger på rundt ti millioner. Av ulike årsaker mener jeg det verken er mulig eller ønskelig å avvirke like mye som tilveksten, men det er åpenbart et betydelig potensial for økt bruk av skogressursene. Regjeringen er i ferd med å utarbeide en strategi for økt hogst av skog på oppdrag fra Stortinget. Resultatet av dette arbeidet vil bli lagt fram først i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 - men jeg kan signalisere allerede nå at økt produksjon og bruk av bioenergi vil bli et sentralt element i strategien.Jeg vil også fremheve de positive mulighetene økt bioenergiproduksjon gir for lokal næringsutvikling og verdiskaping. I Stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken som regjeringen la fram nylig, blir det fremhevet at bioenergi gir grunnlag for verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. Skogressursene er spredt utover landet, og det ligger et konkurransefortrinn i at det er god nærhet til det lokale markedet. Det er viktig at aktørene innen landbruket tenker samarbeid, og skaper allianser både når det gjelder produksjon av biobrensel og leveranse av ferdig varme. Landbruket har allerede grepet tak i dette, og de første anleggene hvor landbruket står for hele verdikjeden fra råstoffet i skogen til ferdig varme levert på radiatorene hos kundene, er for lengst satt i drift.Det pågår allerede en gledelig utvikling av bioenergiområdet innen landbrukssektoren. Landbruks- og matdepartementets bioenergiprogram har en viktig funksjon i å stimulere til aktivitet. Målet med programmet er først og fremst å øke produksjonen av biobrensel basert på landbrukets ressurser og øke kompetansen, slik at jord- og skogbrukere kan bli leverandører av ferdig varme. Jeg er tilfreds med å kunne vise til en sterk økning i antall prosjekter i løpet av de tre årene siden programmet ble etablert. I 2005 ble det innvilget 92 prosjekterer, mens det til nå i år har kommet inn over 200 søknader. Hovedtyngden av midlene for 2005 gikk til investeringsstøtte til varmeanlegg.Regjeringen sikret mer midler til bioenergiprogrammet for 2006, og dette har gitt rom for to nye satsinger. For det første en ordning med støtte til omlegging fra fyringsolje til bioenergi i veksthus. Veksthusnæringen bruker til sammen nærmere 1 TWh energi årlig, og nær halvparten av dette er fyringsolje. Her ligger det veldig godt til rette for konvertering til bioenergi, fordi alle veksthus har vannbåren varme. Det er i denne sammenheng fristende å nevne at et gartneri som i disse dager konverterer fra olje til bioenergi, også skal benytte den frigjorte CO2-gassen fra forbrenningen til å stimulere planteveksten i gartneriet ved å tilføre plantene denne gassen. Dette blir det spennende å følge videre.Det er også etablert en ordning for støtte til installering av gårdsvarmeanlegg - både til bolighus og til jordbruksproduksjoner som har et høyt energiforbruk. Disse ordningene vil gjøre landbruket mer miljøvennlig, samtidig som veksthusnæringen bygger opp kompetanse på bioenergi. Dette tror jeg vil gi positive ringvirkninger til lokalsamfunnet i neste omgang.Det finnes mange eksempler på gode prosjekter som har fått støtte fra bioenergiprogrammet. For eksempel har vi i Verdal en bonde som til nå har mottatt matavfall fra restauranter til grisefôr. Fra 1. oktober 2006 blir det forbudt å nytte slikt avfall som fôr til husdyr. Den kreative bonden har derfor gått i gang med å bygge et biogassanlegg, hvor grisegjødsla sammen med matavfallet vil produsere nok gass til en strømproduksjon på ca. 1 GWh og en varmeproduksjon på ca. 2 GWh. Strømmen og varmen skal gå delvis til å dekke eget energibehov i produksjonen - slaktegris og veksthus, og delvis til salg. Dette er et glimrende eksempel på god og miljøvennlig ressursutnyttelse, som samtidig vil bidra til å løse et avfallsproblem og gi pluss i regnskapet til bonden.Som landbruks- og matminister har jeg store ambisjoner om å oppnå konkrete resultater når det gjelder bioenergi. Økt bruk gir en vinn-vinn-situasjon for både forbrukere, landbruket og samfunnet som helhet. Forbrukerne kan få lavere kostnader til oppvarming. Landbruket får økt verdiskaping. Og gevinsten for samfunnet ligger i økt energifleksibilitet og økt forsyning av miljøvennlig energi.