Men svaret på Frps fremgang kan ikke være å æreskjelle Frp og dets frontfigurer, slik kultur— og kirkeminister Trond Giske gjorde under sist helgs fylkesårsmøte i Aust-Agder Ap. Utsagn som «med Siv Jensen som statsminister og Per Sandberg som finansminister, da Gud hjelpe oss» hører i beste fall hjemme på opphetede skolevalgsdebatter. Ikke i seriøse politiske diskusjoner.
Vi trodde Ap hadde lært at det ikke nytter å skremme velgerne fra å stemme Frp. Carl I. Hagen og Siv Jensens parti trives så altfor godt i martyrrollen. Men som flere utsendinger på fylkesårsmøtet sa rett ut, er det stor rådvillhet i Ap om hvordan Frps fremgang skal stanses. Noen mener partiet må kutte upopulære avgifter, mens andre etterlyser en tøffere innvandringspolitikk.
Uansett hva Ap velger, bør saklighetsnivået opp flere hakk i forhold til de utfall Giske kom med. Skal Ap ha noe håp om å stanse Frps fremgang, bør partiet først og fremst fokusere på egen politikk. Og dernest stille Aps egne løsninger opp mot Frps politikk, men da på en nøktern måte.
Nå har Frp også tidligere gjort det godt på meningsmålinger i mellomvalgår. Og det var en ydmyk Siv Jensen som uttalte seg om fremgangen i gårsdagens utgave av Fædrelandsvennen. Men det er flere grunner til at den voksende oppslutningen om Frp synes å være bedre fundert denne gangen. Partiet klatret jevnt og trutt i valgkampen og gjorde sitt beste stortingsvalg noensinne. Denne trenden har bare fortsatt i månedene siden.
Men dette er naturligvis ikke bare en utfordring for Ap. Alle de andre partiene ser ut til å forsvinne ned i skyggenes dal. Både SV, KrF, Venstre og Sp tumler farlig nær sperregrensen.
Likevel er det Høyre som har det verst. Aps gamle hovedmotstander er ikke lenger på den politiske banen. Oppslutningen faller, og partiet kan ikke bli enig med seg selv om hvordan det skal forholde seg til et dobbelt så stort Frp. Erna Solberg ble valgt til partileder mens Høyre satt i regjering, og velgerne satte pris på en politiker som kunne si nei. I opposisjon har Jern-Erna forsvunnet. Likevel ser hun ut til å bli gjenvalgt på Høyres landsmøte i mai. Det sier mest om fraværet av alternative kandidater.