Som vi rapporterte i går, har nettopp National Oilwell Varco inngått én enkelt kontrakt på 1,5 milliarder kroner. Dermed er ordreboka oppe i 15 milliarder. Aker Kværner MH, nærmeste nabo og argeste konkurrent, har en ordrebok på ni milliarder kroner. Med andre ord skal de to bedriftene alene levere høyteknologisk utstyr til oljeindustrien for 24 milliarder kroner i løpet av ganske få år. 24 milliarder!
Som vi kommenterte på denne plass for få dager siden, har Sørlandet, med sine kun 267.000 innbyggere, mye å være stolt av. Dette er et glimrende eksempel. I et av verdens aller mest konkurranseintensive markeder har bedrifter i vår region vist seg som så dyktige at de totalt dominerer tilbudssiden innen sin nisje. Og at det ikke dreier seg om noen liten nisje, fremgår klart av tallene vi refererer over.
Det er et eventyr. Og som så ofte i slike, finnes en Askeladden. Her heter han Bjarne Skeie, men sannelig har han hatt mange gode hjelpere med seg, også. Det er nok riktig som både National Oilwell Varcos konsernsjef Pete Miller og Aker Kværner MHs toppsjef Roald Amundsen hver for seg har kommentert overfor Fædrelandsvennen ved tidligere anledninger: I Norge tiltrekker offshoreindustrien seg de beste hodene. I USA går de gjerne til romfart, flyindustri og bilbransje, her finner de veien til boreteknologi, oljeproduksjon og undervannsoperasjoner.
Takk og pris, sier nå vi. Den strie strømmen av oljepenger inn i statskassa tar slutt en dag. Da trenger vi noe annet å leve av, både på Sørlandet og i Norge ellers. Og vi er ikke i tvil om at den teknologiske kreativiteten — pluss alt det knallharde arbeidet - som har skapt eventyret på Dvergsnes, vil være ettertraktet i et globalt marked også etter at Nordsjøen er tømt for hydrokarboner.
Alene på Dvergsnes arbeider nå et sted rundt 1500 mennesker, hvorav en stor del ingeniører. I hele landsdelen er det antakelig mer enn dobbelt så mange som jobber direkte mot olje- og gassindustrien. I tillegg kommer de ikke-overvurderbare ringvirkningene - lokalt og regionalt, men også internasjonalt. For verden er blitt slik at stålet ikke lenger sveises av sørlendinger, men av kinesere og polakker.
Men det er vi som har kompetansen og styrer prosessene.