«Det er uaktuelt å gå i en dialog for å omgjøre vedtak som allerede er fattet», sa Bjarne Håkon Hansen og slo fast at det ikke var uenighet i regjeringen om dette.

Men det var før SVs landsstyre hadde krisebehandlet saken. For i løpet av helgen har finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen hatt den dialogen med de sultestreikende som arbeids— og inkluderingsministeren har avvist. SVs landsstyre vil stoppe hjemsendelsen av de afghanske flyktninger. Og i går var det full forvirring om hva regjeringens endelige standpunkt var.

Dette blottstiller igjen at regjeringen Stoltenberg i kontroversielle saker med uenighet mellom regjeringspartiene, synes å være uten styring og ledelse. Fagministeren og regjeringen blir forsøkt overkjørt i full offentlighet av et partiorgan utenfor regjeringen. Statsministerens autoritet svekkes, fagministerens autoritet svekkes - og regjeringen som styringsorgan svekkes. Regjeringen Stoltenberg fremstår mer og mer som et viljeløst forretningsministerium underlagt SVs partiledelse og den radikale falang i Oslo Arbeiderparti.

Når Kristin Halvorsen fremstiller det slik at afghanerne må sultestreike for å få rettssikkerhet og krever «likebehandling» for de sultestreikende, er det en grov beskyldning mot den forvaltning hennes egen regjering styrer. Og mot det norske rettsapparatet.

Afghanernes søknader om oppholdstillatelse er behandlet på ordinær måte av UDI, med muligheter til å anke til Utlendingsnemda (UNE) og eventuelt en prøving av saken for en norsk domstol.

Det SV og Kristin Halvorsen nå legger opp til - en fornyet behandling av oppholdstillatelsene i en «uavhengig» instans - vil virkelig være å avvike fra likebehandlingsprinsippet i forhold til alle dem som søker om oppholdstillatelse. Kristin Halvorsen legger med andre ord opp til en egen innvandringspolitikk for sultestreikende.

Sent i går kveld kom statsminister Jens Stoltenberg på banen i et forsøk på å skjære gjennom den naive SV-snillismen i innvandringspolitikken. Men det forhindrer ikke at den rød-grønne regjeringen har pådratt seg et alvorlig styringsproblem i forhold til forvaltningen av norsk innvandringslovgivning.