Samme morgen hadde VG offentliggjort en undersøkelse fra Infact som viste at seks av ti nordmenn synes det er greit å si «neger». Avisen intervjuet seks fargete kjendiser, som fordelte seg omtrent som befolkningen for øvrig. Manuela Ramin Osmundsen var ikke blant de seks, hun gjorde seg nok klar til å bli kalt langt verre ting.Ramin Osmundsen kommer fra et land hvor ordene «frihet» og «likhet» står skrevet med store bokstaver på de fleste offentlige bygninger. Nå er hun blitt statsråd i et land hvor vi skriver ordet «anstendighet» med de minste bokstavene vi kan finne. Det var ikke gått mange minutter fra Jens Stoltenberg ledet flokken av nye ministre ut på Slottsbakken, før det første kravet om «Norge for nordmenn» dukket opp på debattsidene til Dagbladet.no. Utover kvelden sanerte redaksjonen de verste brune kampropene, og før de gikk hjem for kvelden stengte de like godt hele debattforumet. Men det offentlige avtredet som bærer Trygve Hegnars navn, holder nattåpent. På hegnar.no kunne vi utover kvelden lese innlegg som dette, fra den kjente nettdebattanten «Gjest»: «Få flere utro negere fra UDI!!! Premiering av utro negere fra UDI blir tatt inn i regjering ... FY FAEN!!!». Underforbruk av komma og sterkt overforbruk av utropstegn preget også flere av de andre innleggene.Utnevnelsen av Manuela Ramin Osmundsen lettet på et kumlokk og viste at det ikke bare er i Oslo at kloakken flyter over i drikkevannet. Så hva gjør vi? Koker vi vannet, steriliserer debatten og håper at diareen på hegnar.no gir seg? Eller aksepterer vi at den første innvandrer i den norske regjering blir et menneske alle kan spytte på uten at det får konsekvenser?Det er ingen spøk å være den første som bryter fordommenes lenker. Det kan Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland, og Norges første kvinnelige biskop, Rosemarie Köhn, fortelle en del om. Men kvinnehatet blekner mot rasehatet. Manuela Ramin Osmundsen skal ha sterk rygg og tykk pels om hun skal tåle gufset fra det såkalte folkedypet.Folkedypets parlamentariske leder, Siv Jensen, slo an tonen på de fleste kanaler allerede torsdag kveld. Hun stoppet ikke etter å ha vist til den nye statsrådens turbulente fratreden i Utlendingsdirektoratet i fjor, men dro også fram det faktum at Ramin Osmundsen ble norsk statsborger først for 14 dager siden. Det var ikke vanskelig å lese underteksten: Ramin Osmundsen er ikke én av oss. Hun tilhører De Andre, og nå kommer hun her og trenger seg inn. Siv Jensens mer tydelige meningsfeller skrev innlegg om Norgistan og lurte på hvorfor ikke også mulla Krekar hadde fått et departement. Det så ut til å være en utbredt oppfatning blant nettdebattantene at Ramin Osmundsen i tillegg til å være neger, kvinne og femtekolonist, også er muslim. Ved å stille et realkrav om tilhørighet som går ut over Grunnlovens formalkrav, åpnet Siv Jensen for en offentlig debatt om Manuela Ramin Osmundsen er oss verdig. Ikke om hun er dyktig nok til å overta etter Karita Bekkemellem, men om hun er norsk nok. To ukers statsborgerskap etter 16 års opphold er åpenbart for lite. Ville to måneder vært nok? To år? Ville to generasjoner med norsk pass vært nok, hvis hun fremdeles kunne mistenkes for å mene at det finnes en verden sør for Færder? Uansett hvilke prosjekter den nye statsråden kommer til å gå løs på, blir hennes viktigste oppgave å være løypemaskin inn i det hvite terrenget hvor ingen som henne før har gått. Hun kommer til å bli utsatt for en buskagitasjon som knapt noen annen politiker har opplevd. Jo dyktigere hun er som statsråd, desto sterkere kommer denne agitasjonen til å bli.Behandlingen av Manuela Ramin Osmundsen kommer derfor til å bli en lakmustest også for mediene. Vi kan gjemme oss bak friheten mens vi ofrer anstendigheten, eller vi kan si til oss selv at påbudet i Vær varsom-plakaten om å verne enkeltmennesker mot overgrep, også må gjelde for statsråder. Spesielt hvis overgrepene foregår i våre spalter og på våre nettsider. I min egen barndom ble det i Stavanger fortalt en vits som var enda eldre: En mann fra en øy i Ryfylke kom oppskjørtet hjem fra en bytur og fortalte kona at han hadde sett en neger i Søregaten. Kona slo forskrekket hendene sammen og utbrøt: «Nei, ka seie du? Fekk dei skote han?»Er det dette vi skal bruke ytringsfriheten til de neste månedene, skyte negeren?Vitsen ble fortalt som et eksempel på fordommer mot svarte, mens den jo egentlig avslører byfolkets fordommer mot «dei innante». Og i dette ligger kanskje det lille håpet for dem som tror at det engang blir viktigere å måle personlig dyktighet enn antall pigmenter og hvor gammelt passet ditt er. Det er blitt lettere å komme fra bygdene, det er ikke lenger noe oppsiktsvekkende at det er et par runde bryster under prestekjolen eller at statsråden har en mann. Selv ikke når han er mann selv. Om noen år ser vi kanskje tilbake på nettdebatten etter utnevnelsen av Manuela Ramin Osmundsen og tror det hele var en vits. Det er lov å håpe.