En etter en er norske toppidrettsutøvere nå blitt tatt for doping. Vi er ikke bedre enn andre, selv om det hver gang en norsk idrettsutøver avgir positiv dopingprøve blir fremstilt som et uforståelig «uhell».Og skulle det forholde seg slik at vektløfteren Stian Grimseths anabole steroider stammer fra et obskurt kostholdstilskudd, sier det noe om i hvilket grenseland og hvilken gråsone norske idrettsutøvere beveger seg. De propper i seg et arsenal av kunstige stimuli så tett opp mot grenseverdiene for hva som er tillatt som mulig. Med det resultat at grensene fra tid til annen overskrides — med overlegg eller ikke.Slike holdninger fremmer hverken en sunn sjel eller et sunt legeme, og angår de grunnleggende verdier i hele idrettsetikken. Denne frynsete moralen illustreres best ved holdningene til bruk av EPO, som har til hensikt å øke prestasjonene ved økt produksjon av røde blodlegemer. Kunstig EPO er forbudt av IOC, mens bruken av høydehus, som har det samme formålet, ikke er det. Og norske idrettsutøvere har vært de første til å utvikle og bruke høydehus. I denne etikkens grenseland er det ikke å undres over at Stian Grimseth'ene mister det etiske gangsynet.