Ikke siden Per Kleppe og Arbeiderpartiet satte statsfinansene over styr med sin mislykkede motkonjunkturpolitikk midt på 70-tallet, har uansvarligheten til de grader vist seg i skogbrynet som den gjør nå.Nå gjenstår det selvfølgelig å se om meningsmålinger blir valgresultat; det er en ting. Dernest gjenstår det å se om Fremskrittspartiet, selv om det skulle bli landets største parti i valg, kommer med i seriøse regjeringsdrøftinger. Lite tyder på at så skjer. Det er forståelig at en mann som lover frie drinker til alle, blir populær i baren, men gjennomslaget hans i stortingsrestauranten har så langt vært minimalt. Det bør det fortsatt bli. For de vurderingene Hagen nå kommer med om norsk økonomi, er så hinsides fornuft at det må skremme ham selv mest av alle om han skulle få oppdraget med å sette denne politikken ut i livet.Ikke finnes det en seriøs økonom som støtter ham. Ikke finnes det heller noen politiske alliansepartnere å by opp med et slikt program i hånden som det han nå holder. Vi forstår at Hagen spiller et kynisk spill for å nå maktens tinde. Han har brukt mennesker rundt seg som det har passet ham. Det får bli en sak mellom ham og resten av partiet. Han har spilt på fordommer i folket for å skaffe blest om politikken sin, og han er sågar villig til å ruinere det som har vært bygget opp gjennom to tiårs oppretting etter det fatale økonomiske frisleppet på 70-tallet.Alt for å bringe seg selv og sitt parti til makten. Da må meldingen bli klar. Dit skal han aldri slippe. Vi tror, som Einar Steensnæs ga uttrykk for på NRK radio i går, at det er mange velgere fra andre partier, og fra Arbeiderpartiet spesielt, som har satt seg i Fremskrittspartiets forgård så lenge Arbeiderpartiets politiske kurs er oppe til intern debatt.For det er det andre trekk i bildet. Samtidig som Fremskrittspartiet gjør sin beste måling noen sinne, gjør Arbeiderpartiet sin dårligste siden 1920-årene. Det må være en kraftig advarsel til regjeringspartiet om å beskikke sitt bo og komme ut med en klar resept på hvordan det vil løse landets utfordringer i årene som kommer. Folk ønsker seg politikere som kan styre og lede, ikke en gjeng seminarister som slåss innbyrdes om ethvert sentralt politisk spørsmål.Dersom Fremskrittspartiet skulle holde koken helt frem til valget, er det også et annet poeng som bør noteres. Da kommer partiet i så fall inn med sin største stortingsgruppe noensinne, og det vil bli en gruppe så full av raringer og kverulanter at de problemene Hagen har hatt med disiplinen i rekkene hittil, vil bli for småtterier å regne. Det vet også Hagen. Det er antakelig også hans fremste bekymring.