Det var i forrige uke at avisene VG og Dagens Næringsliv kunne offentliggjøre et notat fra januar i år hvor arbeidsminister Jørgen Kosmo fremmer et forslag til organisasjonene i arbeidslivet om kutt i sykelønnsordningen. Forslaget fulgte konklusjonene i Sandman-utvalget, som forutsatte at alle parter måtte gi noe for å få bukt med den eksplosive økningen i sykelønnsutgiftene.Denne avsløringen er pinlig for Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg som har kjørt ut med tungt skyts i valgkampen mot Høyres forslag til sykelønnskutt, en politikk de har brennmerket med slagordet «skatt på sykdom».Og saken er pinlig for Arbeiderpartiet av flere grunner. Den viser nemlig også at regjeringen ikke bryr seg om partiprogrammet når det gjelder. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i fjor høst å frede sykelønnsordningen. Men allerede etter et par måneder lanserer Jørgen Kosmo et forslag som innebærer egenandeler for dem som blir syke. Da var denne delen av partiprogrammet ikke verdt papiret det var trykt på.Og det er pinlig for Arbeiderpartiet at det så tydelig har gitt etter for press fra LO for å skrinlegge en reform som partiets ledelse åpenbart har ment var samfunnsøkonomisk riktig.For de forklaringer og bortforklaringer som partiets talsmenn nå presterer i etterkant, står ikke til troende. Nå heter det at Jørgen Kosmos notat var et helt uforpliktende skisse som ikke var klarert i regjeringen, og at det var å oppfatte som et «høringsnotat» om Sandman-utvalgets innstilling.Til det er å si at representanter for de organisasjoner i arbeidslivet som var til stede i de fortrolige møtene med Jørgen Kosmo, har oppfattet utspillet på en helt annen måte. Slik praksis er i slike kontaktmøter var dette å oppfatte som et seriøst forslag fra regjeringen, som ville blitt realisert om det hadde fått støtte fra organisasjonene i arbeidslivet. Noe annet ville være å holde partene for narr.Derfor er Arbeiderpartiets troverdighet i sykelønnsspørsmålet blitt tynnslitt etter denne affæren. Det er for mange aktører som kjenner spillets regler til at Arbeiderpartiet klarer å bløffe seg ut av den penible situasjonen partiet har brakt seg selv i. Og det vitner om en formidabel vurderingssvikt av Arbeiderpartiets ledelse å kjøre fram sykelønnssaken som en rambukk mot Høyre i valgkampen, når partiet selv har foreslått «skatt på sykdom».Denne tabben faller inn i en tafatt valgkampstrategi fra Arbeiderpartiets side i denne valgkampen. Når partiet endelig hadde funnet en tilsynelatende god sak å profilere seg på i forhold til Høyre, skyter man seg selv i foten.