Arbeidet for å slå sammen de tre energiselskapene, AAE, VAE og KEV, til ett stort selskap viser at det regionale samarbeidet ikke så entydig befinner seg i den bakevjen vi kan få inntrykk av ved bare å betrakte de to fylkeskommunenes gjøren og laden. I tillegg til stadige endringer i bosettingsmønsteret er kanskje nyetableringer, omlokaliseringer og sammenslåinger i næringslivet blant de viktigste premissleverandørene for et samlet Agder.Det som ikke så lett kan erkjennes i politikken vinner ofte raskere gjennomslag når privatpersoner og bedrifter skal fatte beslutninger. For mange politikere oppleves et samlet Agder som en trussel mot egne verv og egen innflytelse. For bedrifter som skal overleve i et fritt marked er det motsatt. Der er et det om å gjøre å ha landsdelens samlede ressurser og markeder bak seg for å kunne stå best mulig rustet til å møte nye utfordringer hjemme og ute.Dette poenget illustreres til fulle gjennom den utviklingen vi nå øyner innenfor kraftbransjen. Offentlig eide kraftselskaper som eierne attpåtil ikke kan enes om eierandelene i, må ty til finurlige selskapskonstruksjoner for å unngå å la seg lamme av den eierstriden de er gjenstand for. Ved slik å sette parentes om sitt eget eierskap kan ledelsen i kraftselskapene forhåpentligvis klare å berge det arvesølvet verdiene i disse selskapene representerer, inn i en ny tid.Det er et dristig prosjekt å fusjonere disse selskapene mens tvistemålene om eierandelene pågår, men det er fremsynt å gjøre det. Samtidig blottstiller denne saken hvor problematisk det av og til kan være å forholde seg til offentlige eiere. Vi har en diskusjon her til lands om hva det offentlige vil med sine eierposisjoner i næringslivet, særlig spesielt i finansvesenet. Så opplever vi altså i kraftbransjen at selskapene selv nærmest må ta affære for å slippe å bli trukket under som en konsekvens av sine offentlige eieres handlingslammelse. Vi vet ikke hvilken lærdom kommune— og fylkespolitikere i landsdelen trekker av det, men det visjonære og strategiske politiske lederskap er ofte vanskelig å få øye på. Det er tunpolitikk og revirvokting som dessverre så altfor ofte står på dagsorden. Vi har Agderrådet, Listerrådet, Knutepunkt Sør og Sydpissen og mer til. Men disse organene er ikke mer verd enn hva medlemmene er villig til å legge i dem.Vi ønsker kraftselskapene lykke til i den videre fusjonsprosessen. Deres visjoner og ønsker står for det som er løfterikt ved vår landsdel, at samarbeid kan bringe alle egder større goder. Samtidig representerer kjeklet om eierandelene i de samme selskapene det dårligste ved oss, at vi gjennom å holde på lokale krav og gamle bein hindrer velferd og utvikling for alle.