Stortingets åpne høring i går med tidligere samferdselsministere om Gardermoen-utbyggingen og prosessen forut for den, ble en selsom affære. Både Lars Gunnar Lie (KrF) og Kjell Opseth (Ap) forsøkte å gi inntrykk av at alt hadde vært håndtert på saklig og upartisk vis fra Samferdselsdepartementets side frem til de viktige beslutningene om byggingen av flyplassen og fremføringen av høyhastighetsbanen mellom Oslo og Gardermoen ble fattet.Men for alle som fulgte begivenhetene i Stortinget i går, ble det klart at de mest interessante forholdene stadig er de som underslås eller bortforklares. Lie var åpenbart offer for en kultur der de reelle beslutninger ble fattet annensteds enn på hans eget kontor, mens Opseth like åpenbart ble en del av den departementale ukulturen som skulle være vårt styringssystem fremmed. Når Opseth selv ikke i dag vil slå ned på praksisen til en av sine mest politiserende embetsmenn, tidligere ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet og nåværende direktør for Jernbaneverket Steinar Killi, er det mer enn talende for hvor Opseths lojalitet ligger. Det er i alle fall ikke til Stortinget.For uansett hvor mye Opseth sier om sitt forhold til landets nasjonalforsamling, står det etter gårsdagens seanse klart at Kjell Opseth har sin egen definisjon på hva det parlamentariske ansvar innebærer. Kort sagt omfatter det alt statsråden har hatt kjennskap til. Det som måtte foreligge av brev, rapporter, samtaler og uttalelser fra sentrale embetsmenn i departementet og underliggende etater som statsråden ikke har hatt kjennskap til, vil han ikke svare for.Denne originale og oppsiktsvekkende definisjonen slapp Opseth unna med i går, og grunnen kan bare være den at Kontroll— og konstitusjonskomiteen ikke forstod rekkevidden av det den tidligere statsråden sa. Det kan vi godt skjønne, for det var provoserende nok i seg selv å vite hva Opseth ikke hadde registrert av atferd fra sin geskjeftige ekspedisjonssjef, hva han ikke kjente til av rapporter og brev og hva han ikke hadde fått med seg om paroler fra departementet til Luftfartsverket.Det var i tillegg mer enn provoserende å bevitne hvordan Ap-veteranen gled unna de spørsmålene han fikk om disse forholdene, uten at han umiddelbart ble arrestert av komiteens utspørrere for ikke å svare på det han ble spurt om. Opseth har en svært selektiv hukommelse og en egen evne til å omklassifisere viktigheten av saksforhold slik at den passer hans ettermæle. Det er greit nok, men når dette utmeisles i form av en parlamentarisk doktrine som er hans egen private, går det ikke lenger.Hadde Opseth vært statsråd nå og svart slik han gjorde i går, måtte han ha gått av. Han er selvfølgelig ansvarlig for alt det hans departement bedriver. Det er et misforhold mellom Opseth handlekraft som statsråd og manglende evne til å klarlegge egne handlingskjeder som ikke står til troende. Etter gårsdagens høring er dette misforholdet bare forsterket.