I 1994 satte rapporten «Surt liv på det blide Sørland» støkk i landsdelen med sin dokumentasjon av de alarmerende levekårstilstandene i Agder-fylkene. Sykdom, selvmord, dødelighet og pillerus karakteriserte det «blide Sørland».Rapporten ble mottatt med skepsis og vantro blant den herskende klasse i landsdelen. Det ble produsert mange originale forklaringer på de forhold som ble avdekket. En ordfører ga endog Fædrelandsvennen skylden for overforbruket av beroligende midler.Etter mye om og men ble surt liv-rapporten fulgt opp av en levekårsundersøkelse for Agder-fylkene i regi av Agderforskning, som sprengte noen åpne dører. Det het seg at den skulle danne grunnlaget for arbeidet med å bøte på problemene.Nå etterlyser vi handlingsplanene. For i disse dager offentliggjøres statistikk som viser at forholdene ikke er blitt bedre. Landsdelen ligger fortsatt på trygdetoppen i Norge. Sykefraværet hører til det høyeste i landet og sørlendingene tygger piller som aldri før.Nå trenger vi hverken mer forskning eller statistikk for å få bekreftet tingenes tilstand. Vi trenger handling. Fylkeskommuner og kommuner har betalt i dyre dommer for forskningsrapporter. Hva akter de nå å gjøre med levekårsproblemene her sør?