Det fikk vi nok en gang demonstrert da partiet i helgen skulle kåre Rolf Terje Klungland som sin nye førstemann på listen til stortingsvalget. Saken var mer eller mindre klarert på forhånd etter en bitter nominasjonsstrid der to leirer fylket seg om henholdsvis Klungland og Tom Rune Thorvaldsen.Det forhindret likevel ikke at nominasjonsmøtet ble et bittert oppgjør der kampen de to imellom ble kjempet en gang til, ikke av dem selv, men av folk rundt dem. Tonen ble satt da Kristiansands Terje Næss allerede før helgen meldte forfall fordi han ikke ville innordne seg kristiansandsdelegasjonens mandat. Næss ville heller sitte hjemme enn stemme på Klungland. Og på møtet gikk det slag i slag med kraftige karakteristikker, lovord og advarsler.Det er ikke hver gang tidligere lagtingspresident Sigurd Verdal reiser seg i partiet og advarer mot et valg uten å bli hørt. Og det sjelden kost at fremtredende partifolk som Lillian Olsen sier at de vil ta sitt forhold til partiet opp til vurdering. Rolf Terje Klungland får ikke noe gratis av partiet denne gangen. Han har kjempet seg fram dit han nå står, og han må kjempe for hver stemme ved valget neste høst. Uten å ta stilling til kandidatene som sådan, vil vi si at det står respekt av måten Klungland har reist seg igjen, som menneske og som politiker.Det store spørsmålet fremover blir selvfølgelig hva slags valgkamp et så splittet parti kan føre. Det er tradisjoner i Arbeiderpartiet for å praktisere den såkalte demokratiske sentralisme som innebærer at alle lojalt støtter fattede vedtak selv om de har vært uenige i vedtaket. Denne lojaliteten ser vi ikke mye spor av nå. Noen går åpent ut med sin motstand, mens andre ikke klarer å skjule at det ikke har gått deres vei. En av de siste er fylkespartiets leder, Sylfest Lomheim, som tidligere i høst åpnet advarte mot Klungland.Nå blir det altså Lomheim som skal lede arbeidet med å få Klungland og andrekandidaten, Mette Gundersen, på Stortinget. Det kan ikke være rare entusiasmen han føler for oppgaven. For partiets mål er nå som før to representanter på tinget. Skjer det, får tredjekandidaten Thorvaldsen også sjansen til å vikariere en del for Klungland og Gundersen. Men det er mye som skal gå Arbeiderpartiets vei for at så skal skje. Partiet ligger langt nede på meningsmålingene på landsbasis, og har i Vest-Agder i tillegg alt kjeklet å dras med. Realistisk bedømt tror vi én representant er hva Arbeiderpartiet kan håpe på i Vest-Agder ved dette valget. Partiet står tradisjonelt svakt i fylket og har selv gjort alt som kan gjøres for å svekke stillingen sin ytterligere. Noen tror at valget av Klungland vil svekke partiet. Vi tror ikke det. For det første er Klungland godt likt av mange på grunnplanet, og dernest betyr ikke personer all verdens ved stortingsvalg. Det som svekker partiet, er alt bråket det klarer å stelle i stand, Klungland eller ikke.