EU-KOMMISJONENS forslag har bakgrunn i to viktige anliggender: Sendrektigheten i det demokratiske reformarbeidet og den tilsynelatende uløselige utenrikspolitiske konflikten når det gjelder Tyrkias forhold til EU-medlemmet Kypros.
Øya innerst i Middelhavet har vært delt siden 1974. Tyrkia har aldri anerkjent den gresk-kypriotiske delen, som i 2004 ble EU-medlem. Kravet er at Tyrkia anerkjenner Kypros og åpner havner og lufthavner for gresk-kypriotiske fartøyer og fly. Det har Tyrkia lovet å gjøre innen utgangen av desember, men lite tyder på at myndighetene bøyer seg for kravet.
DEN INNENRIKSPOLITISKE situasjonen i Tyrkia er noe av forklaringen på at forhandlingene har kjørt seg fast. For bare få måneder siden var det stort flertall for EU-medlemskap. Nå er atmosfæren langt kjøligere. Neste år er det valg. Opposisjonen slår på nasjonalismens trommer. Kypros-krisen spiller nettopp på nasjonalistiske følelser. Det setter regjeringen i en klemme. Siden det blir stadig færre EU-tilhengere å hente under valget, har makthaverne lite å vinne på å komme med innrømmelser overfor EU nå.
EU-kommisjonens forslag om å trappe ned forhandlingene har som ventet ført til reaksjoner på tyrkisk regjeringshold. Også i EU er meningene delte. Storbritannia og Spania motsetter seg kommisjonens forslag. Trolig blir det et kraftig verbalt slagsmål 11. desember når EUs utenriksministre behandler saken. Blir ikke de enige, er det EUs toppmøte noen dager senere som bestemmer utfallet.
OVERRASKENDE BØR det ikke være for noen at det kan ta tid før Tyrkia klarer å tilpasse seg EUs krav. Samtidig er det slik at innbyggerne i mange EU-land er trøtte av alle utvidelsene av unionen. En nedtrapping av forhandlingene mellom EU og Tyrkia i en periode kan gi partene en hardt tiltrengt tenkepause.