Med valget av arbeiderpartileder Ehud Barak som statsminister i Israel, har fredsprosessen i Midtøsten fått en ny sjanse. Etter tre år med Benjamin Netanyahu hadde flertallet av de israelske velgerne fått nok av rotet og usikkerhet rundt hans lederskap. Ikke bare har fredsprosessen kjørt seg fast gjennom israelernes provokasjoner ved stadig å tillate nye bosettinger på Vestbredden, men også den israelske økonomien har skrantet. Benjamin Netanyahu har rett og slett ikke levert det han lovet — hverken økt sikkerhet eller økonomisk utvikling.Men ingen må forledes til å tro at Israel med valget av Barak har fått en «myk» statsminister som løper Yasser Arafat i møte med åpne armer. Den tidligere generalen og forsvarssjefen omtales som den «pragmatiske sikkerhetshauken» og er en hardere negl enn sin forgjenger som arbeiderpartileder, Shimon Peres.Når det gjelder forholdet til palestinerne, har Ehud Barak gitt uttrykk for ganske bastante krav, som tilsynelatende ikke avviker særlig fra posisjonene til Benjamin Netanyahu. Barak vil for eksempel la israelerne få beholde sine omdiskuterte bosettinger på Vestbredden, og han synes like steil når det gjelder Jerusalems status. Mye tyder på at også Ehud Barak må støtte seg til ortodokse partier for å skape et regjeringsdyktig flertall i Knesset. Valgresultatet til Knesset ble i så måte langt mindre flatterende for Baraks koalisjonspartier enn hva statsministervalget bar bud om. Det vil også ha betydning for hvilket slingringsmonn den nye regjeringen vil ha i de videre fredsforhandlingene.Ehud Barak synes også å ville gripe tak i fredsprosessen i Midtøsten i en annen ende. Han har allerede varslet at hans mål er å få de israelske styrkene trukket ut fra Sør-Libanon innen ett år. Det vil i så fall bety at han er innstilt på å innlede forhandlinger med Syria. Han har også signalisert at han er rede til å gjenoppta forhandlingene med Syria om Golanhøydene, som ble okkupert av Israel etter krigen i 1967 og annektert av Israel i 1981. Nøkkelen til en fredsavtale med Syria ligger på Golanhøydene. Derfor hadde statsministrene Yitzhak Rabin og Shimon Peres gjort forberedelser til å innlede forhandlinger med Syria om Golanhøydene da Benjamin Netanyahu overtok som statsminister i 1996. Det er denne prosessen Ehud Barak nå ønsker å videreføre.Mye tyder på at en israelsk tilbaketrekning fra Sør-Libanon og en avtale med Syria om en tilbakeføring av Golanhøydene også vil virke gunstig på de videre fredsforhandlingene med palestinerne og Yasser Arafat. Det vil skape større forutsigbarhet og stabilitet i Israels nærområder og redusere antallet «frontavsnitt» som israelerne føler de kjemper på i dag. Man kan ikke se bort fra at dette har preget israelernes holdning til fredsprosessen under Benjamin Netanyahu. For fredsprosessens videre forløp er det derfor å håpe at Benjamin Netanyahu har vært en parentes i israelsk politikk.(May 19 1999 8:57AM)