Velgerne vet ikke om de skal le eller gråte. Om de er vitne til politikk eller parodi, om Sponheim spøker eller bare er ufrivillig morsom. I opposisjonen runger trolig latteren, men blant venstrefolk sitter tårene løst.Sterke krefter i partiet var i utgangspunktet negative til at partilederen skulle bli statsråd. Deres erfaringer fra sentrumsregjeringen var at regjeringsarbeidet gikk på bekostning av partiorganisasjonen. Den trenger smøring om Venstre i det hele tatt skal overleve et stortingsvalg til. Dessuten gjorde ikke Lars Sponheim noen god figur som næringsminister i Bondeviks første regjering heller. Hans pompøse stil kler ikke det moderne Venstre, og som statsråd opptrådte han taktisk uklokt med en rekke uheldige utspill. For et parti som kun har to høyprofilerte politikere, Torild Skogsholm får ha oss unnskyldt, er det slitsomt når den ene til stadighet snubler. Og det er ikke mindre anstrengende når denne ene er partilederen, en mann som etter hvert har fått til (u)vane å tale om seg selv i tredjeperson og som stadig oftere fremstår som Ulviks svar på Napoleon. Høyt hevet over folk flest har Lars Sponheim brukt de siste ukene til å raljere over lavpriskjedene som Sovjet-butikker og svenskehandelen som harry. Sauebonden må selvsagt få mene hva han vil om forbrukernes handlemønster, men det vitner om svake sosiale antenner når Venstre-lederen opptrer nedlatende overfor dem som ser seg nødt til å sammenlikne priser før de handler, samtidig som han postulerer at han selv har så god råd at han kan handle hvor han vil.Stort statsmannskap er det ikke.Her på Sørlandet har vi fått oppleve en annen side av landbruksministeren den siste tiden. Og den er om mulig enda verre. Landbruksdepartementet har vært bombardert av kritikk etter at Sponheim omgjorde et bopliktvedtak for en eiendom på Åkerøy, tilhørende partifelle Henrik P. Thommessen som i en årrekke har kjempet for å få selge sin eiendom som feriested. For Thommessen ville det bety oppunder 10 millioner i banken, for Åkerøy ville det trolig bety slutten for en fast bosetting. Noe som vil kunne føre til at sørlandsbyer ender opp som ferielandsbyer, en politikk stikk i strid med Venstres program.Også i møte med politikerne fra Lillesand har landbruksministeren opptrådt arrogant, på grensen til det ufine. Og han ble ikke mer populær da det ble kjent at familien Thommessen kjenner Sponheim fra ulikt hold opp gjennom hans politiske karriere.Slike forhold tar seg særdeles dårlig ut både på Venstres landsmøte og i Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité. Så langt i bopliktsaken har landbruksminister Sponheim oppført seg som en elefant i glassbutikken. Det var derfor på tide at Landbruksdepartementet fikk geleidet sjefen ut i åpnere lende igjen. Så får tiden vise hva han finner på videre i fri dressur.