Partileder Åslaug Haga uttalte i Dagbladet i går at Sps mål med å sitte i regjering vil være å hindre at det blir sendt en ny EU-søknad i neste stortingsperiode. Sp krever at det også føres en langt mer selvstendig politikk i forhold til unionen. Partiet vil gjenopplive vetoretten i EØS-avtalen og hindre at Norge oppgir ytterligere suverenitet ved å slutte seg til nye ordninger.
Åslaug Haga tar dermed til orde for en selvmordsparagraf slik den nåværende regjeringen har. Det betyr at hvis vi får en rødgrønn regjering etter valget neste høst, blir den oppløst om EU-spørsmålet kommer opp. Det positive med Hagas utspill er at hun gjør det krystallklart for både velgerne og Ap at Sp ikke har noe å gi i EU-saken.
Et eventuelt samarbeid med Sp tegner til å bli mer enn problematisk for Ap. Erfaringene fra tidligere regjeringer partiet har deltatt i, virker da heller ikke beroligende, for Sp har vært en permanent urokråke i norsk politikk siden det fikk smaken på regjeringsmakt på 1960-tallet. Det kan fungere som indremedisin i partiet, men fort bli anstrengende for partier det samarbeider med.
Senterpartiet har vært uten innflytelse i denne stortingsperioden, og har havnet i glemselen. Det er for det meste selvforskyldt. Sp torpederte på egen hånd mulighetene for et videre sentrumssamarbeid på landsmøtet et halvt år før valget i 2001. Nå kan det samme skje i forhold til Ap.
Senterpartiet vaker rundt sperregrensen på meningsmålingene, og Åslaug Haga leter desperat etter en vei som kan føre partiet ut av skyggenes dal. Så langt tyder mye på at utsiktene til et rødgrønt regjeringsalternativ ikke har hatt noen positiv effekt. Foreløpig stiller Sp-velgere spørsmål ved hva partiet kan utrette i en regjering. Særlig hvis det blir et minimalisert Sp som inntar Stortinget neste høst.
Tidligere denne uken ble parlamentarisk leder Marit Arnstad, nestleder Lars Peder Brekk og Per Olaf Lundteigen, listetoppen i Buskerud, intervjuet i Dagsavisen. De er lunkne til regjeringssamarbeid med Ap og SV. Kanskje er Haga også ute etter å tone ned regjeringsplanene, som hun er blitt så sterkt assosiert med. Det kan virke som hun nå forsøker å berolige skeptiske Sp-velgere med at det ikke er etablert et regjeringsalternativ allerede.