Dette førte til at kommunerevisjonen gikk løs på saken og satte i gang en granskning av 250 byggesaker hvor det er gitt dispensasjon fra Flekkerøyplanen og Kystsoneplanen på Flekkerøya og i Randesund.
Nå foreligger rapporten, og den inneholder en knusende dom over byggesaksbehandlingen i Kristiansand kommune i perioden 1995 til 2002. Og rapporten er i sannhet sjokkerende lesning og avdekker en gedigen kommunal skandale. Halvparten av de undersøkte dispensasjonsvedtakene mangler den lovmessige begrunnelse. Dispensasjonene er ikke forankret i «særlige grunner», slik loven forutsetter. Og de aller fleste sakene mangler uttalelser fra Fylkesmannen eller fylkeskommunen, slik reglene tilsier.
Og om ikke omfanget av denne byggeskandalen er sjokkerende nok, så gjør ikke teknisk direktør Asbjørn Grøvan skandalen mindre gjennom sin ansvarsfraskrivelse her i avisen i går og hans beskrivelse av en etat uten styring.
Vi sperrer øynene opp når vi leser at han som ansvarlig leder for teknisk etat har vært fullstendig uvitende om disse lovbruddene som har pågått i åtte år. Hans ansvarsfraskrivelse i så måte får dimensjoner når han legger skylden på «noen få ansatte», som har misforstått saksbehandlingsreglene. Han anklager dem for å ha vist en total mangel på åpenhet i forhold til overordnede. «Delegering av ansvar har derfor foregått helt ukontrollert», sier Asbjørn Grøvan. Helt ukontrollert?
I så fall har Asbjørn Grøvan her utstedt en drepende attest over sitt eget, sviktende lederskap av plan— og bygningsetaten. De som tilsynelatende har måttet ta konsekvensene av det byggesaksanarkiet han beskriver er noen av teknisk direktørs underordnede ledere som har skiftet jobb.
Og vi finner det ganske oppsiktsvekkende at teknisk direktør hevder at de fleste sakene ville ha fått samme utfall uansett om man hadde fulgt loven eller ikke.
Betyr det at dispensasjoner fortsatt er regelen og ikke unntaket i Kristiansand kommune når det gjelder byggesaker etter Flekkerøyplanen og Kystsoneplanen?