Vi på vår side finner at leserinnlegget uttrykker en arrogant og formyndersk holdning overfor en reflektert kvinne som etter fem vanskelige år ønsker gi et annet offer i en drapssak et ansikt — ansiktet til den drapsdømtes mor.
Det var ikke et menneske i sjokk, følelsesmessig ubalanse eller akutt sorg som ønsket å fortelle offentligheten at i en drapssak er også den drapsdømtes pårørende ofre. Det var en mor til en drapsmann som har hatt år på seg til å bearbeide den grusomme hendelsen som også rammet henne og hennes familie. Og vi mener at offentligheten bør også få et glimt inn i den virkelighet de pårørende på denne siden av en drapssak gjennomlever. Som medmennesker kan vi alle ha noe å lære av det.
Dobbeltmoralsk? Det ville vi ha vært om vi mente intervjuet fortjente oppmerksomhet, men gjemte det bort i avisen. Vi mente det fortjente oppmerksomhet og presenterte det med samme utstyr og virkemidler som en hvilken som helst annen oppslagssak i Fædrelandsvennen