Ja, vi mener vi er i rute. Stortinget vedtok i juni 2000 hva som skal til for at en utdannings— og forskningsinstitusjon skal kunne kalles universitet i Norge. Det har vi forholdt oss til, og det har vi hatt som plan å klare i løpet av det året vi nå er gått inn i. Innen utgangen av 2004 håper vi å ha oppfylt Stortingets kriteriesett. Nedtellingsuret på Gimlemoen er stilt inn i forhold til den målsettingen.Det vi mangler nå av det Stortinget har krevd, er to doktorgradsområder til. Vi har to, men trenger fire. Den ene søknaden er sendt. Den gjelder Fakultet for teknologi (i Grimstad), nærmere bestemt området mobile kommunikasjonssystemer og tjenester. Den fjerde søknaden nærmer seg også avsendelse. Den blir innenfor området internasjonal organisasjon og ledelse (Fakultet for økonomi og samfunnsfag). De fire områdene vi således først skal ha forskerutdanning med doktorgradsrett på, viser et vidt faglig spekter: humaniora (nordisk språkvitenskap og nordisk litteraturvitenskap), realfag (matematikkdidaktikk), teknologi, samfunnsfag/økonomi. Et av Stortingets krav for universitetsstatus er at institusjonen skal ha fem egne mastergradsutdanninger. Allerede nå har HiA 14. Det er flere enn noen annen høgskole i landet, og det viser HiAs store faglige bredde. HiA er ikke en sektorinstitusjon. Den faglige bredden er vår styrke, og så får det heller være at noen mener vi har en 'uklar' profil. Vi har ikke mer uklar profil enn universitetene i Oslo og Bergen. De er også mer enn noe annet solide breddeinstitusjoner.Stortinget har opprettet et departements-uavhengig 'Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga' (kjent som NOKUT, i virksomhet fra 1.1.03). Dette organet er det vi nå er avhengig av når vi ønsker å få godkjent nye master- og doktorgradsstudier. Det er også til NOKUT vi må søke om universitetsstatus når den dagen kommer. Og det er det samme NOKUT som har stilt oss flere krav enn dem Stortinget vedtok. To nye krav, for å være presis. Det ene er at institusjonen må ha et internt kvalitetssikringssystem (som skal godkjennes av NOKUT). Det andre er at institusjonen skal ha 'stabil forskerutdanning'. NOKUT har valgt å definere det som at vi må ha uteksaminert kandidater i to av de fire doktorgradsområdene. Vi er grunnleggende uenig i denne definisjonen, og mener at vi allerede nå kan dokumentere stabil forskerutdanning, alene og/eller i samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland, også på områder der vi ikke har doktorgradsrett.Men kvalitetssikringssystemet er et stort og omfattende krav som vi må oppfylle. Vi vil prøve ut systemet vårt i vårsemesteret, og venter besøk av NOKUTs evaluerere i november. Vi håper da at systemet blir funnet i orden og akkreditert. Dersom de to doktorgradssøknadene samtidig er blitt godkjente i løpet av året, vil vi søke om universitetsstatus relativt tidlig i 2005.Hvis NOKUT fastholder sin kvantitative definisjon av 'stabil forskerutdanning', vil imidlertid behandlingen av søknaden kunne bli forsinket med opptil et år.Vi har således stort fokus på å oppfylle kriteriene for universitetsstatus. Men det er viktig å understreke at vi ikke er i havn ennå. Vi fortsetter imidlertid planmessig å bygge institusjonen opp som et universitet av en ny type i Norge, med kombinasjon av profesjonsutdanninger og tradisjonelle universitetsfag. Alle fakultetene er med i dette. Vi skal utvikle videre samarbeidet med regionens næringsliv og offentlig forvaltning, og landsdelsrelevant forskning skal prioriteres. Vi er kommet langt på kort tid. På tre år er bl.a. antallet professorer ved HiA fordoblet. Når universitetsstatusen kommer, vil vi være så godt forberedt faglig og administrativt som det er mulig.I universitetsbyggingen har vi heldigvis gode hjelpere. Kompetansefondene i våre to fylker er avgjørende viktige. PLUSS-bank har støttet oss økonomisk, og Universitetsstiftelsen, som Einar Rasmussen har gitt startkapitalen til, har alt bidratt, likedan kommer samarbeidet med Cultiva til å bety mye.Agderrådets universitetskomité har vært og er viktig politisk, og det er mange flere. Men vi trenger fortsatt mye lokal støtte politisk og økonomisk for å nå målet. For samtidig blir det sentralt trukket nye snubletråder, og omkamper melder seg på områder der vi tidligere har vunnet fram politisk. Langt fra alle er overbevist om at landet virkelig trenger flere universiteter, og det dukker stadig opp nye mottrekk. Nå er det i innstillingen fra Ryssdalutvalget (utvalg nedsatt for å foreslå en ny felles lov for offentlige og private universiteter og høgskoler) foreslått omkamp når det gjelder universitetenes faglige rettigheter. Det innebærer at Agder universitet, når det er etablert, fremdeles blir avhengig av NOKUT for å få godkjent nye master- og doktorgradsrettigheter på alle sine fagområder. De 'gamle' universitetene blir ikke særlig påvirket av forslaget fordi de allerede har doktorrettigheter på sine fagområder. Forslaget til innstramming i lovteksten vil derfor i realiteten bare begrense handlefriheten til nye universiteter, noe som selvfølgelig også er hensikten. Vi må arbeide for at Stortinget står fast på sitt enstemmige lovvedtak fra 2002 om at «et universitet er et universitet», og at vi i framtida ikke får et skille mellom A- og B-universiteter når det gjelder faglige rettigheter.Det blir utvilsomt et spennende år vi nå tar fatt på.