Skal vi kjøpe en bil eller velge en feriereise, foreligger det et rikholdig utvalg av forbrukertester og varefakta som kan styre våre valg. Da er det et skrikende paradoks at et av de viktigste valgene vi kan foreta i våre liv — å la noen ta hånd om vår helse - er blottet for relevant forbrukerinformasjon.
Rett nok kan pasienter med tilgang på internett skaffe seg en oversikt over ventetider ved de enkelte sykehus for ulike typer operasjoner. Men det forteller intet om kvaliteten ved behandlingen.
Nå viser en undersøkelse av pasienter som er blitt operert for endetarmskreft at blir du operert på Rikshospitalet eller Ullevål universitetssykehus, er sjansen for at du lever fem år etter 20 prosent større enn hvis du ble operert på et av de gamle sentralsykehusene.
Det betyr at kreftpasienter som velger store sykehus har større sjanser for å overleve enn dem som velger å la seg operere på mindre sykehus. Og det er grunn til å tro at dette også gjelder behandlingen av andre krefttyper.
Det er viktig og nødvendig at opplysninger om hvilke sykehus som gir best og dårligst behandling av livstruende sykdommer blir offentlig tilgjengelig. Ja, pasientene har krav på å få vite hvordan sykehusene rangeres på ulike kriterer for kvalitet, slik at de kan foreta rasjonelle valg.
Vi registrerer med tilfredshet at helseminister Ansgar Gabrielsen nå bebuder å offentliggjøre tilgjengelige tall om kreftbehandlingen ved norske sykehus. Men både norsk helsevesen og Ansgar Gabrielsen er sent ute. Det bør ikke være vanskeligere å systematisere slike data i Norge enn i Danmark, som har offentlig tilgjengelig opplysninger om kvaliteten på behandlingen og dødeligheten ved ulike sykehus.
Og opplysningene om dødsrisikoen ved kreftoperasjoner ved norske sykehus går rett inn i debatten om organiseringen av sykehusvesenet. De dokumenterer at det helseregionene nå gjør ved å frata de gamle sentralsykehusene mange av sine tidligere spesialiteter ved å sentralisere de medisinske spissfunksjonene til et fåtall sykehus, er til beste for pasientene.