I helgen som gikk ble Sverige og Danmark knyttet fysisk sammen ved Øresundsbroen. Likevel går det ennå et år før trafikken kan settes på over den nye broa. For Norden er dette en av de viktigste samferdselsbegivenheter på mange år. Nå kan vi reise ferjefritt til Danmark og kontinentet, og dermed er en gammel drøm gått i oppfyllelse.Men det som er vinning for noen, kan fort bli tap for andre. For landtrafikken fra Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet har hovedveien til Danmark og befolkningstyngdepunktene i resten av Europa alltid vært E 6 gjennom Sverige. På Sørlandet og Vestlandet har det vært annerledes. Der går veien sørover med ferje til Jylland. Disse to hovedveiene til Europa fanger opp ulike reisemønstre og har ulike nedslagsområder, samtidig er de også konkurrenter.Det er ikke til å komme fra at broa over Øresund representerer et stort konkurransefortrinn for det vi kan kalle den østnordiske korridoren. Vi som bor lenger vest, derimot, vil fortsatt være avhengig av ferjeforbindelse, og vi står også i fare for å tape trafikk og næringsaktivitet ut av vår region. Dette er en felles samferdsels— og næringspolitisk bekymring på Jylland og i de deler av vårt land som omfattes av problemet.Men danskene har visst å ta fatt i materien. De fullfører i løpet av få år firefelts motorveier til sine nordjyske ferjehavner, Hirtshals og Frederikshavn, selv om trafikkgrunnlaget ikke er det aller beste. Dermed er det utmerket veiforbindelse videre sørover. Problemet på norsk side er imidlertid velkjent. Her bygges veier med lavere standard, i korte etapper og først etter omfattende og trettende politiske slag.En delvis ny og bedre vei og en dobbeltsporet jernbane eter seg nå år for år sørover fra Oslo gjennom Follo og Østfold og kobler Østlandet til den nye «Ørestaden», som er fellesnavn for regionen med København og Malmø som sine gamle sentra. Det burde være et samstemt krav fra områdene mellom Frierfjorden og Stad at vi får samferdselsbevilgninger som makter å gi oss som bor i disse delene av landet de samme gode rammebetingelser.Slik det nå er, blir E 18 østover fra Kristiansand, og i enda større grad E 39 vest- og nordover, flaskehalser for den utvikling som bør bli Sør- og Vestlandet til del. Jernbanesatsingen er det enda verre med. Men her møtes vi for så vidt av det faktum at heller ikke danskene har prioritert jernbanen på Nord-Jylland. Likevel, skal Nordic Link-konseptet bli noe annet enn fiffige festtaler, må norske samferdselspolitikere vise en helt annen handlekraft i forhold til å ruste opp stamveien langs kysten. Det hadde heller ikke vært av veien om nasjonale myndigheter interesserte seg noe mer for ferjetrafikken enn de gjør i dag. Ferjeforbindelsen mellom Kristiansand og Hirtshals er for viktig til bare å være et anliggende for Color Line alene.