I forslaget til nytt partiprogram ble en kritisk formulering om Israel fjernet. I utkastet sto det at «muren landet har satt opp på Vestbredden ikke er en fremtidsrettet løsning, men kan bidra til å forsterke problemene». Begrunnelsen for å fjerne setningen, er at det kan virke ubalansert å kritisere én part i konflikten når begge må bære ansvaret.

Den norske regjeringen mener at den israelske muren på okkupert område er i strid med folkeretten, og slik kan vedtaket landsstyret har gjort oppfattes som indirekte kritikk av den utenrikspolitikken regjeringen fører under Kjell Magne Bondeviks ledelse. For partileder og statsråd Høybråten synes ikke dette å være et problem, for han garderer seg med at han også støtter regjeringens linje. En slik form for dobbeltkommunikasjon kan forklares med det presset KrF lever under.

Partiet har måttet tåle kraftig kritikk for ikke å støtte Israel nok i konflikten i Midtøsten. Ikke minst har Frp-formann Carl I. Hagen skapt uro i KrFs rekker. Etter hans tale i menigheten Levende Ord i Bergen i sommer, har mange konservative i KrF ment at Frp ivaretar Israels interesser bedre enn det KrF gjør. Vedtaket landsstyret gjorde angående muren kan være et grep for å bremse den angivelige velgerflukten til Frp. Er det forklaringen, er det i så fall en snever måte å drive utenrikspolitikk på. Særlig når vi vet at muren er et alvorlig hinder for å få i gang en fredsprosess.

EU var et annet hovedtema under landsstyremøtet. Og Dagfinn Høybråten gjorde det klart at han er mot medlemskap i unionen. Han valgte alkoholpolitikken som innfallsport for å begrunne nei-standpunktet. Høybråten mener det blir vanskeligere å få gjennomslag for KrFs alkoholpolitikk i et EU-system «hvor pengeinteressene virker å ha total forkjørsrett». Det må skyldes en logisk brist hos Høybråten hvis han tror det er lettere å påvirke EUs alkoholpolitikk for et land som ikke er medlem.

En annen sak er at det blir veldig snevert å bruke alkoholpolitikken som kronargument for et EU-nei. Unionen er det største fredsprosjektet på vårt kontinent noensinne, og med Europas blodige historie som bakteppe er det forstemmende at Høybråten kan uttale seg som han gjør. Det er på randen til det pinlige når en statsråd lar alkoholpolitikk overskygge alle andre sider ved det europeiske samarbeidet. Og det er lett å havne i grøften når politikken blir for smalsporet.