Bakgrunnen er at man har ment at den nåværende paragraf 100 trekker for snevre grenser og er utdatert i forhold til ytringsformene og -mulighetene i et moderne demokrati. Det var regjeringen Brundtland som i 1996 oppnevnte en bredt sammensatt kommisjon, under ledelse av professor Francis Sejersted, for å utrede ytringsfrihetens stilling her i landet. Et kjernepunkt for arbeidet skulle være en revisjon av ytringsfrihetens grunnlovsvern.
Kommisjonens grundige utredning, som burde være pensum på enhver politikerskole, har omsider havnet som grunnlovsforslag i Stortinget.
Og her har det utrolige skjedd at regjeringspartiene og SV går inn for å redusere ytringsfrihetens grunnlovsvern i forhold til den nåværende grunnlovsbestemmelse. De utgjør flertallet i konstitusjons— og kontrollkomiteen som innstiller på å vedta en grunnlovsbestemmelse som åpner for forhåndssensur og som vil svekke grunnlovsvernet av politiske ytringer.
Flertallet går blant annet inn for å stryke formuleringen «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tiladte», i den nåværende Grunnloven. I tillegg til at regjeringen vil beholde den antikverte blasfemiparagrafen og skjerpe rasismeparagrafen i straffeloven.
Det er oss ubegripelig at regjeringspartiene på denne måten ønsker å innsnevre ytringsfriheten i vårt samfunn ved å svekke vernet av politiske ytringer og åpne for forhåndssenssur. Det siste er bestemmelser man bare finner i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Og det er oss komplett ubegripelig at Høyre, med sine liberalkonservative tradisjoner, kan gå på akkord med viktige prinsipper for å tekkes et sensurlystent KrF.
Dette har da også ført til at den sindige professor Francis Sejersted har gått ut offentlig og anbefalt at man beholder den gamle paragrafen fremfor å vedta regjeringen og komitéflertallets forslag. Den gir faktisk et bedre vern av ytringsfriheten enn det forslag som har kommet fra regjeringen. Og det er et paradoks at vi er i ferd med å skru klokken lenger tilbake enn 1814 når det gjelder å sikre grunnleggende, demokratiske friheter.