Den økonomiske utviklingen i Norge har vært nært knyttet til utnyttelse av landets naturgitte ressurser. Samuel Eyde så tidlig potensialet i de uregulerte fossefallene og er den personen i landet som er sterkest knyttet til den andre fasen av den industrielle revolusjonen. Passende for en handlekraftig og utålmodig gründer valgte han å bruke kortformen av fornavnet.

Etablerte sitt eget ingeniørkontor

Sam Eyde ble født inn i en skipsrederfamilie og vokste opp i Arendals storborgerskap. I Tyskland fikk han datidens fremste ingeniørutdannelse og var ferdig diplomingeniør i 1891. Etter syv års praksis på ulike ingeniørkontorer i Tyskland, etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898. Han beholdt det store nettverket fra studie— og arbeidsdagene i Tyskland. Den strategiske alliansen med komtesse Anna Ulrikka Mörner ble formalisert da de giftet seg i 1895, og med det fikk han relasjoner til adel og finanselite i Sverige. Dette skulle bli viktige deler av innovasjonssystemet rundt Eyde.

Geir Jørgensen

Eyde ble etter hvert mer forretningsmann enn ingeniør, men han var en industribygger og ingen finansakrobat. Han møtte Kristian Birkeland, som var professor i fysikk, i et middagsselskap hos statsråd Gunnar Knudseni 1903. Møtet førte til utviklingen av Birkeland-Eyde-metoden og la grunnlaget for den norske nitrogenindustrien. Det var Birkelands oppfinnelse, men den ble kommersialisert av gründeren Eyde. Ved hjelp av kapital fra Wallenberg-familien i Sverige og franske investorer ble Norsk Hydro og Elkem etablert. Tilgangen på energi gjorde at Sørlandet tidlig ble et attraktivt område for etablering av kraftkrevende industribedrifter.

Vest-Agder troner på toppen

Hundre år senere står kraftkrevende industri fortsatt for en betydelig verdiskaping og sysselsetting, og er en viktig del av forklaringen på at Vest-Agder troner på toppen av fylkesoversikten for eksport av bearbeidede industrielle varer i Norge. I 2007 ble Eyde-nettverket for prosessindustrien i Agder etablert. Fram til 2007 hadde bedriftene i stor grad operert som «ensomme globale ryttere». Nettverket utviklet seg imidlertid raskt til en klyngeorganisasjon. Klyngen modnet og bedriftene utviklet nære relasjoner gjennom deltakelse i ARENA-programmet fra 2010 til 2014. > Ved tildelingen fremhevet næringsminister Monica Mæland at de nye NCE-klyngene skal bidra til omstilling og vekst i norsk næringsliv.

Fredag 12. juni 2015, nesten nøyaktig 75 år etter navnefar Sam Eyde døde 21. juni 1940, fikk Eyde-klyngen status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Tildelingen viser at prosessindustrien fortsatt er en innovativ og fremtidsrettet næring. Ved tildelingen fremhevet næringsminister Monica Mæland at de nye NCE-klyngene skal bidra til omstilling og vekst i norsk næringsliv. Bedriftene i NCE Eyde har gjennom en rekke innovasjoner de siste 10-årene forbedret produktkvaliteten, økt produksjonen, og redusert kostnadene, energiforbruket og miljøpåvirkningen. Og i dag er for eksempel Glencore Nikkelverk i Kristiansand i ferd med å utvikle en ny elektrolyseprosess for kobber og Alcoa på Lista en ny karbotermisk prosess for produksjon av aluminium. Begge prosjektene støttes av virkemiddelapparatet og representerer teknologisk nybrottsarbeid med stort gevinstpotensial.

Hele verden som marked

Forskning viser at 85-90 prosent av de nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, og professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole har fremhevet de store industribedriftenes betydning i diskusjonen rundt hva Norge skal leve av etter oljen. Bedriftene i NCE Eyde illustrerer hans poeng. Felles kultur og industritradisjon gir gode forutsetninger for kommunikasjon mellom bedriftene, og tillit gjør at de deler erfaringer og lærer av hverandre. Bedriftene har hele verden som marked og representerer mange lytteposter som fanger opp nye globale trender, teknologier og kundekrav som kan deles i klyngen. Sterk internasjonal konkurranse gir stort innovasjonspress. Dette har gitt en industri med dype industrielle røtter, men som likevel alltid er i bevegelse.

Kraftkrevende industri i Norge er både historie og nåtid, men fremfor alt en av flere viktige næringer Norge kan leve av i en mindre oljeavhengig fremtid.

Sterke næringsklynger er viktige for å møte utfordringene norsk næringsliv står overfor, og klyngene blir viktige strukturer for å øke verdiskapingen i andre næringer når oljeaktiviteten faller. Med sin nyvunne NCE-status, og de økonomiske ressursene som følger med dette fra virkemiddelapparatet, har Eyde-klyngen fått enda bedre forutsetninger for å styrke båndene mellom bedriftene i klyngen, og mellom klyngen og verdensledende kompetanse— og forskningsmiljøer. Dette blir nyttig i bedriftenes arbeid med å utvikle nye produkter, prosesser og bærekraftige løsninger som styrker konkurranseevnen. Når Norge skal gå fra å være i en særstilling til omstilling, er det kunnskap som er den nye «naturressursen» og samarbeid som gir den nye konkurransekraften.

Kraftkrevende industri i Norge er både historie og nåtid, men fremfor alt en av flere viktige næringer Norge kan leve av i en mindre oljeavhengig fremtid. Det er på tide å endre betegnelsen fra kraftkrevende- til kraftforedlende industri. Jeg sier i alle fall som den amerikanske vitenskapsmannen Alan Curtis Kay: «Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den».