Gro Kvanvig

Det kan være irriterende å oppdage at det man virkelig trodde på, saken man argumenterte høyt og bastant for også har en annen side. Går man nærme nok så vil en se at saken ikke er så åpenbar som den kan virke.

Nasjonale selvbilde

Dette gjelder også vår egen, nære historie. Krigen, og hvordan vi som nasjon handlet under okkupasjonen har vært med på å danne vårt nasjonale selvbilde. Mange vil hevde at dette selvbildet har vært preget av en svart, hvit tenkning, hvor alle gode nordmenn sto samlet mot okkupasjonsmakten. En slik framstilling som har vært dominerende helt opp til vår tid begynner nå å slå sprekker og gir plass til flere gråe nyanser.

Det har kommet fram at Hydro tjente penger på å samarbeide med tyskerne.

«Alt skal frem» har vært mottoet til forfatter Eirik Veum som over tre bind har kartlagt og navngitt norske statsborgere som gikk i okkupantenes tjeneste. Bøkene viser at tyskerne ikke ville ha kommet langt uten norske angivere og andre sympatisører. De var avhengig av velvillige nordmenn fra alle samfunnslag. Men mens de norske nazistene fikk sin landssvikdom var det mange som ikke ble konfrontert med sine handlinger under krigen.

I hele vinter har vi fulgt serien «Kampen om tungtvannet» på tv. Sentralt i serien var Norsk Hydros forhold til okkupantene. Det har kommet fram at Hydro tjente penger på å samarbeide med tyskerne. Dette blir beskrevet I boken «Norske Krigsprofitører» der forfatter Anette Storeide stiller spørsmål om hvor grensene gikk mellom det å holde industriproduksjonen i gang og det å hjelpe fienden? Under krigsoppgjøret fikk den da avdøde Hydro-direktøren Axel Aubert lempelig skylden for det som hadde gått galt. Andre sentrale aktører i konsernet gikk derimot helt fri og satt igjen med store gevinster.

NSBs rolle som krigsprofitør

At norske bedrifter og selskap som i dag er ledende innenfor sine felt la grunnlag for sin formue under krigen tar seg ikke godt ut i vår kollektive historie om okkupasjonen.

I boken «Fangene som forsvant», som nylig kom ut, skriver Bjørn Westlie om NSBs rolle som krigsprofitør. NSB hadde før krigen ønsket å bygge ut jernbanenettet på Sørlands— og Nordlandsbanen. Planene ble lagt på is fordi NSB ikke hadde nok arbeidskraft til å sette i gang med arbeidet. Men i 1942 samarbeidet NSB om å bruke sovjetiske krigsfangers i utbyggingsarbeidet på den nye Nordlandsbanen. Flere tusen sovjetiske krigsfanger døde under byggingen. Men etter krigen var det ingen av NSBs ansvarlige som måtte stå til rette for dette. Det ble overhode ikke stilte spørsmål ved Statsbanens samarbeid med tyskerne. Det samme NSB-styret som satt før krigen satt også under og etter krigen. Det er først i dag denne historien - som fram til nå også er blitt utelatt i NSBs egen framstilling - har kommet frem om selskapets aktiviteter under okkupasjonsårene.

Men det var ikke bare de store konsernene som tjente på krigen. Mange norske entreprenør- og byggefirmaer, også her på Sørlandet, samarbeidet nært med tyskerne. Enkelte ble domfelt under krigsoppgjøret, men langt fra alle.

Okkupasjonen

Dette er historier som ikke tidligere har vært fortalt. At norske bedrifter og selskap som i dag er ledende innenfor sine felt la grunnlag for sin formue under krigen tar seg ikke godt ut i vår kollektive historie om okkupasjonen. Men det er desto viktigere at disse historiene blir kjent. De bidrar med å gi et fullstendig bilde av nordmenns rolle under krigen, og ikke minst gir det oss en riktigere forståelse av oss som nasjon. Kanskje kunnskapen om gråtonene i vår egen historie vil gjøre oss mindre arrogante og mer forståelsesfulle i møte med andre nasjoner.