Norbert Hofer fra Frihetspartiet var fattige tre promille unna å bli Østerrikes neste president. Da stemmene var talt opp søndag kveld, lå han helt likt med Alexander van der Bellen, en tidligere partileder for De grønne. Først da forhåndsstemmene var talt opp mandag formiddag, kunne vinneren kåres.

Resultatet var et sjokk for mange. Det burde det ikke vært. Ytre høyre er på fremmarsj i mange europeiske land og har fått fram nye, mer blankpussede politikere enn de rå populistene som tidligere dominerte disse partiene. I tillegg har flere av partiene moderert sin politikk på viktige områder, nettopp i takt med den økende oppslutningen.

Ofte pekes det på den store flyktningbølgen som den viktigste årsaken til ytre høyres fremmarsj. Dette er åpenbart én viktig forklaring. Særlig i de landene som har tatt imot mange flyktninger. Østerrike er blant disse, og regjeringen slo kontra etter først å ha åpnet grensene. Denne u-svingen ble til slutt den utløsende årsaken til at den sosialdemokratiske forbundskansleren måtte trekke seg. I dag er Hofers frihetsparti, som i flere år ble styrt av nå avdøde Jörg Haider, landets klart største.

Men Østerrike preges også av mange særtrekk som man ikke finner igjen ellers i Europa. Landet har stort sett blitt styrt av en storkoalisjon mellom sosialdemokratene og det konservative partiet. Disse to partiene dominerer også landets viktigste organisasjoner i langt sterkere grad enn det som er tilfellet ellers i Europa. Alt dette gir stort spillerom for Østerrikes klart mest profilerte opposisjonsparti; Frihetspartiet.

I tillegg har høyrepopulistiske partier hatt sterk fremgang også i flere land som ikke har tatt imot så mange flyktninger. Frankrike er ett eksempel på dette. Her skårer disse partiene på skepsis mot EU og frihandel, arbeidsplasser som forsvinner og økt fremmedgjøring. Hver for seg og til sammen utgjør disse fenomenene et demokratisk problem for Europa og det europeiske samarbeidet. Høyrepopulistenes store oppslutning i det østerrikske presidentvalget er trolig bare en forsmak på utviklingen i flere andre, europeiske land.